I Neiden 1970 skriver Ingeborg Arvola om barndommen sammen med faren i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark. Faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. Fisketurene varer gjennom natta og fyllekulene enda lenger. Samlivet deres er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre i denne sterke og sarte romanen.
Born in Honningsvåg in 1974, grew up in Tromsø and is currently living in Oslo, Norway. Has worked on a lot of different project, including theater plays and working as text writer for the very popular childrens programme Kometkameratene on NRK. Now living in Oslo.
Awards: Cappelenprisen in 2004 and Havmannsprisen (Ingen dager uten regn) in 2008.
Jeg vekslet mellom tre, fire og fem stjerner underveis. At jeg var innom bare tre stjerner kom av at kapitlene er ganske korte, og for hvert nytt kapittel hopper vi i tid. Det føltes litt merkelig i begynnelsen, til jeg ble vant med det. Jeg endte opp med fem til slutt, på grunn av følelsen jeg satt igjen med da jeg var ferdig. FOR en kjærlighetserklæring denne boken er! Fra en datter til en langt fra perfekt far, som på tross av alle feilskjær - og de er tildels ganske store - i bunn og grunn er ganske perfekt likevel. For henne, mens hun er liten. For en bok. Stor takk til forfatteren.
Sår og fin. Kanskje litt lite handling? Men beskrivelsene og kapitlene er fine. Alle barns helt er sin egen far (eller mor). Uansett. Denne boken er en fin sånn bok.
Bra skrevet, men trist bok med fine beskrivelser av gode opplevelser blandet inn med det å være utrygg i oppveksten med en far som drikker. En vond arv som ofte føres videre. Ei lita jente med stor kjærlighet og beskyttelsestrang for pappaen sin, som i hennes øyne er den aller beste - også videre i livet.
Veksler mellom tre og fire på stjernehimmelen underveis.
Sårbar bok om barnet som for alt i verda vil beskytte pappaen sin, og den voksne som må beskytte sine egne barn. Litt vanskelig å følge med i kva som er nåtid og kva som er fortid då eg høyrte den på lydbok, men ellers bra.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Ei overraskande god bok med nokre utrulege skildringar av både far og landskapet rundt. Det er ein tankevekkjar å lesa desse skildringane. Ofte er dei stutte og enkle i ordi, men får enorm symbolsk tyngde når ein ser dei i samanheng med heile boki.
Liker godt hvordan Ingeborg Arvola skriver. Litt artig å lese denne etter "Kniven i ilden" og se hvor mye som kan knyttes opp mot familiehistorikken hennes.
Likte denne boka ganske godt. Syntes for det meste den fløt godt og var interessant å få et innblikk i hennes verden med faren. Følte den kunne ha gravd litt dypere i tematikken til tider, og hatt litt mer fokus i historiefortellingen. Syntes også at livet et så annet sted i Norge var interessant å følge.
[...]og bildene av søstera mi, de fremkaller vi aldri, de er så fulle av deg, i hvert fall for meg, det alvorlige uttrykket hennes mellom de glade fjesene, det lille, presise nikket mellom alle smilene, den store konsentrasjonen i å gå videre, skritt for skritt, sette det ene beinet foran det andre, fortsette.
En liten bauta av en bok. Varm og vond, modig og sårbar. Om å være liten og avhengig av en far med psykiske problemer og alkoholisme. Om å være voksen og elske en forelder som har sviktet deg.
This entire review has been hidden because of spoilers.