Her er samlet et utvalg av Peter Wessel Zapffes artikler han har skrevet i aviser, tidsskrifter og årbøker. Han tar blant annet kraftig til orde for vern av naturen og fjellets majestet. Boken inneholder også fire essays av fire ulike forfattere som gir innblikk i Zapffes tankeverden.
Peter Wessel is a poet, teacher and journalist, specialized in art, linguistics and music. Although Danish-born, he has been writing in English since he was 17 and has published mainly in America. In fact, most of the poems in his second book In Place of Absence (Chestnut Hills Press, Baltimore 1990) were first published in about 20 different literary reviews across the USA. In 2003 he began to write and recite translingual poems using the linguistic and cultural ressources of the four countries: Denmark, America, France and Spain in which he had lived and in whose languages he eventually had come to speak to himself. A book-CD, which gives evidence of Wessel’s experiments with oral poetry and music in dialogue with the Danish-Argentinian composer and guitarist Mark Solborg, was published by delsatélite editores, Madrid, in January 2008 and presented to the public in a trio setting on March 18th at La Casa Encendida, Madrid’s most prestigious venue for avant-garde art and culture and also an important center for research into and development of means to prevent social, racial and religious exclusion. Four months later the “programmatic” poem from this book, Un idioma sin fronteras, won the Second Prize in the international art competition 2008culturas.com organized by the Spanish Ministry of Culture to mark the European Year for Intercultural Dialogue. Since September 2008 Peter Wessel and his two sidemen, guitarrist Mark Solborg and Spanish clarinettist Salvador Vidal have given recitals at festivals and cultural institutions in Rome, Stockholm, Copenhagen, Paris, Galway and Berlin on a tour sponsored by the Spanish Cervantes Institute.
Peter Wessel is working on a Ph.D. on the Carnival and secular music and dance in Spanish Romanesque iconography while concurrently teaching his course “Rooted in Song – The Role of Afro-Americans and Russian Jews in the Creation of the American Myth”. He has lived in Spain since 1981. His adult daughter and his grand-daughter are French.
Noget af tekstene er for mig av de fem stjernes karakter. Jag likte spæsielt "Skismøringens mysterier", "Barske glæder", "Soveposer" och "Farvel Norge".
Jag fant tekstens språg och skrivemåte krevande. Til gjengjeld var deler ochså skrevet på tysk. Likeså var ikke språget av en fullstending avskrekkendes natur, "Ein wunderbares Leseerlebnis!"
Peter Wessel Zapffe, 1899–1990, opplevde to verdenskriger. Forfatter, filosof, jurist og fjellklatrer. Noen vil si humorist. Skrev deler av sin juridiske embetseksamen på rim.
«Barske glæder» er en samling av kortere kåserier og historier fra naturen, særskilt den norske fjellheimen. Utvalget er skrevet i tidsrommet 1938–1958, og ikke alle har tålt tidens tann like godt, synes jeg. I visse stunder føles det ut som Zapffe er en slags bleik hybridløsning av en Kjell Aukrust under tømmermennenes innflytelse, kombinert med en Arne Næss ute av form. Men når Zappfe er god, så er han god altså. Jeg er spesielt fascinert over hvor velartikulert han er. Det er fristende å tenke at man hadde et større ordforråd den gangen det var litt brattere.
Kåseriene er barske og retter seg inn mot en viss type publikum. Jeg kan tenke meg at en god og silkebrisen guttegjeng, sittende rundt et bål der den ene historiefortelleren overgår den andre, er helt med på notene. I hvert fall da, men kanskje ikke nå. Uansett må man ta det for hva det er, det er jo skrevet i en annen tid.
Zappfe er best når han er sinna, mørk og dystopisk. Han er også ganske vittig, noen ganger til og med morsom, mens andre ganger prøver han litt for hardt på nettopp det. I historien «Farvel Norge» fra 1958 skytes det med skarpt. Spådommene treffer skremmende godt. Han påpeker til og med at russerne kommer, og da går det et gufs gjennom geleen – for de er vel på vei. «Soveposer» er knakende fin. Kunnskapen som fremlegges er betydelig, og det skinner gjennom på en måte jeg likte veldig godt. Her kommer Zappfe inn på blant annet glidelåsproblematikk, og besværet er jo som alle vet: glidelåsen glir når den skal låse og låser når den skal gli.
I boka blir leseren introdusert for ordet «langsnill» – et av de flotteste ordene jeg har hørt noen gang, tror jeg. Langsnill. Smak litt på den.
Det jeg skjønte var i hvert fall vittig historiefortelling som var både inspirerende og tankevekkende. Får mulig ta den opp igjen om jeg blir bedre på gammelnorsk.
Leste denne boka for første gang, først for 3,5 år siden, da jeg og en annen eventyrer var ute på en slags "ekspedisjon" nord i vest-Finnmark. Velger denne terminologien, da flere aspekter ved turen gjorde at man undret på om vi skulle komme helskinnet hjem. Noen dager værfast pga et friskt vindpust på utsiden tilsvarende full storm, og en dag med orkan, ga oss god tid til å lese i boka. Selv om nødbua vi lå på ristet en del, og vedovnen hoppet på den brannsikre stålplaten som når du glemmer å fjerne transportskruen i en vaskemaskin, så klarte vi å lese overraskende mye og diskutere innholdet i boka. Døra på utedoen ble til pinneved allerede første natta, så ritualet i dette hellige rommet ble om mulig mer utfordrende enn å pisse i motvind. Turen var faktisk delvis i regi av Stein P. Aasheim, som var læreren vår på naturguide studiet (han godkjente turen, men hadde således ikke ansvar for vår sikkerhet, innholdet på turen, eller å få oss hjem igjen). Han var faglæreren vår, og det er jo også han som skrev forordet til 2012 utgaven av denne boken. Boken ble brukt som fagbok i denne sammenheng. Anser meg likevel habil i mitt review.
Da jeg leste boka i 2021 synes jeg Zappfe hadde mange interessante perspektiv på det eksistensielle og grunnleggende. Nå, når jeg leser boka igjen i en mer avslappet tilstand i egen stue, klarer jeg å også ta inn all den humoren som ligger i tekstene. Jeg er glad for at jeg også har lest tekstene med et mer kritisk øye tidligere, for å skjønne, forstå, tolke hva han mener i et videre perspektiv. Selv om jeg personlig synes riksmål kan være litt tungt å lese i lengden, så er det fantastisk å lese tekstene igjen. Som andre nevner, er 'Soveposen' en av favoritt-tekstene, i tillegg til 'En huleboer'. Morsomt når det også kommer inn litt nordnorsk dialekt i såpass gamle tekster.
OK, not all the stories are five stars maybe, but the sum of this collection is the most I've laughed, the deepest I've philosophized, and the best language I've read in years. The man is an absolute wizard with words, many paragraphs have me if not crying laughing then left in awe. Some of the most quotable passages since Monty Python and the Holy Grail. I was going to see if it was translated to English - because how is one to understand the Norwegian relationship with nature if one hasn't read Zapffe? - and was a bit surprised to see that almost none of it has been. Maybe I'd give it a try one day.
Yet another classic. Zapffe is a famous Norwegian philosopher and mountaineer. More than that, he is an humorist. The book consist of several small essays which all are worth to read. The favorite? Probably the essay about the sleeping bag (a Norwegian quote below)
“En sovepose er en kunstig pels, som mennesket kryper ind i når det skal sove i et ellers død- eller snuebringende klima”
Denne tok tid, men jeg er så glad jeg sparte siste halvdel til jeg faktisk hadde ro til å skikkelige lese zapffe! Dette er skrivekunst, det er en fascinerende filosofi, og ikke minst er den en ode til naturens makt og magi. Har du en anelse av kjærlighet til fjellet burde Zapffe og denne boken selvpålegges som pensum.