Melanin hvitere enn blekemiddel handler om å bære flere historier med seg. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet og morsmålets vokaler. Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg - eller kanskje meg? Eller oss begge?
Når jeg ser havet, slokner lyset gir stemme til de som satser alt på en ny tilværelse i et nytt land. Og til havet, som tar alt det ikke gir. Den handler om Samira som minnes lukten av saltvannet. At hun fløt. At hun svømte. At hun levde videre. De spør om hva hun husker. De spør ikke om hva hun ikke glemmer.
To diktsamlinger er her samlet i én bok. Sumaya Jirde Ali skriver dikt som er direkte, usentimentale og upolerte.
Sumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet.
I 2017 kom Jirde Alis første diktsamling, Kvinner som hater menn, og året etter kom samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel og pamfletten Ikkje ver redd sånne som meg. I 2021 utga hun diktsamlingen Når jeg ser havet, slokner lyset.
For sine bidrag til norsk offentlighet har Jirde Ali fått Osloprisen Årets stemme, Zola-prisen, Ord i Grenseland-prisen og Den norsk Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris. I 2021 ble hun også tildelt Amalie Skram-prisen.
Jeg hadde gitt denne 3,5 stjerner, men siden det ikke er mulig, havnet den på en 3’er hos meg.
Noen av diktene traff meg mer enn andre, jeg vet ikke om det er på grunn av diktenes kvalitet eller min personlige smak. Der skal jeg innrømme at jeg ikke har lest nok poesi til å ville uttale meg for mye om kvalitet. Dette er dog ikke en av de tunge, vanskelige diktsamlingene, men heller en kort, lettlest bunt med dikt av varierende lengde.
Jeg synes likevel Ali tar opp viktige temaer som det er viktig å belyse. Flyktningers ferd til et trygt land er en ting vi burde tørre å snakke mer om. Det samme gjelder forskjells-Norge, og tabuen rundt å være det hun kaller burka-kjerring. Ali viser et ustoppelig mot i diktene sine, og det har jeg stor respekt for.