En av årets sterkeste bøker kommer fra Publicom forlag. Sigrid Beate Edvardsen forteller sin historie. Hun var pappas prinsesse:
Pappa misbrukte meg fra jeg var seks år gammel.
Jeg tror ikke han gjorde det av ondskap, jeg tror ikke han gjorde det for å ødelegge meg. Men det var det han gjorde. Ødela meg for resten av livet.
Jeg husker at han tok meg med i stallen. Jeg husker han kom inn på rommet mitt. Det gjorde vondt, og det gjør fortsatt vondt.
Jeg husker ikke detaljer, vet ikke helt hvordan det gikk til, men jeg skulle senere være med da pappa ble drept med kniv. Jeg hadde en fire år gammel sønn da jeg skal ha angrepet pappa med kniv. Jeg ble arrestert. Jeg ble dømt. Jeg satt i fengsel i mange år. Og i fengsel fikk jeg enda en sønn.
I dag bor jeg i et hus i skogkanten. Jeg bor her med mine to sønner. Vi har seks katter og en rottweiler.
A true story about a girl who killed her father. I was disappointed about how this story was written. I thought she was going to tell her story. And she did. Briefly. Most of the book was based on her letters that she wrote to her husband. And she only wrote what she did every day in prison. Read it in 2014.
En veldig sterk historie, fra en veldig sterk dame. Men det er ikke til å unngå at boken er ufattelig dårlig skrevet. Det er ingen struktur på historien, den handler ikke engang om oppveksten hennes for det meste. Mer tiden i Drammen fengsel. Dette kunne vært en god bok, hadde de fokusert på det viktigste, og formidlet historien skikkelig
1.5 stars. This wasn't what I expected. I thought it was going to be more psychological, but it focused more on the time she spent in jail, not the abusive childhood and how she dealt with it. But it was interesting to read this, especially since it's true and happened quite near my city.