En lommeparlør og guide for deg som er nysgjerrig på visuell kultur, men mangler ordforråd, reisefølge og noen å holde i hånda.
Kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann har en misjon: hun vil lære oss å snakke om tingene vi omgir oss med. Hvorfor kjøper vi de samme grå, boks-formede Bolia-sofaene, legger historiske fliser i entreen og sparer til lange øyevipper? Hvilket design og hvilke designere løfter vi, hva gjenbrukes og hva ler vi av (foreløpig)?
Og hvordan kan vi snakke om den visuelle kulturen som ikke prater selv, og som ikke har kjente designere: Egget du triller barnet ditt i til barnehagen, kaffekoppen du har på kontorpulten, de store joggeskoene dine, som du før synes var stygge, og nå fine, interiørbladene du ikke lenger finner inspirasjon i, og alle de andre ingrediensene som lå, og stadig ligger og putrer i populærkulturen?
Stygt og pent er en essaysamling med Brochmanns mest gnistrende tekster om visuell kultur, kategorisert etter bruksområder (mote, design, interiør, arkitektur) supplert med sylskarpe kapittelinnledninger.
Estetikk. Makan for ei bok. Ragnhild Brochmann radbrekker stygge ting og fortel kvifor.
Kvifor er Lamino-stolen fin og boligprospekt eit mareritt? Kvifor er alle sofaer grå? Ragnhild veit, og er ikkje redd for å opplyse. Eg har hatt så mange openberringar, både innan tidsaldrar og stil, om objektar og arkitektur. Brochmann svarer ut mine uforløyste og utpinte spørsmål i denne gullgruva av ei essaysamling, og den går heilt til topps og rett inn i mitt estetiske hjarta. Dette er toppen av sakprosabøker eg har lese til no.
Utruleg artig, oppløftande og medrivande. Endeleg nokon som tør å seie ifrå direkte om kor viktig det estetiske er utover det å vere stygt eller pent. Glad for at forfattaren tek denne kampen! Heiar på opplæring i visuelt og estetikk frå førsteklasse av!
Veldig livlig språk! Jeg kan se hvordan det fungerer i en avisspalte som kommer én gang i uka, men når man leser tekst etter tekst etter hverandre blir det litt slitsomt.
Tekstene blir også litt overfladiske som bok. Føler egentlig ikke jeg lærte så mye, nå som boken er ferdiglest. Det mest interessante var kanskje siste del med fem essay om boligarkitektur.
Ebok, og så kunne den ikke fornyes, så da måtte jeg vente, og vente, og VENTE på å få låne den igjen, som jeg ikke fikk, så fant jeg den på lydbok istedenfor. Og hørte hele. Jeg leste mye "Estetikeren" for femten-ish år siden da jeg abonnerte på Morgenbladet. Liker ordforrådet til Brochmann. Så deilig med upretensiøse akademikere.
Morsomme spørsmål og svar om mote, arkitektur, stil og estetikk. Mange gode vurderinger av stilvalg jeg har klødd meg i hodet over. Trodde kanskje jeg skulle lære mer nytt, men det var underholdende lesning!