Det er midten av 1980- Videogutten har øyne som ligner på mørke blåbær og flere video-kassetter enn i videobutikken. Han har et ansikt som ser ut som en ballong noen har tegnet på. Og han har en hemmelighet i det dunkle huset sitt. En dag ringer det på døra og Videogutten får besøk av Hasse og Pål, som begge er fjorten og vil at noe skal skje.
Videogutten er en vidåpen og dirrende fortelling om urørt ungdom, om dragningen mot det farlige, om ønsket om en åpenbaring og om et vennskap som settes på prøve.
"Videogutten" er en rar, liten historie fra ungdomstiden til hovedpersonene i Teksas-serien. Denne kortromanen ble skrevet mange år før første "ordentlige" bok i serien, og har en helt annen stil enn hovedbøkene. Mye mer svevende og novelleaktig. Den gir litt forhistorie til Jan Inge og gjengen, men alt dette blir uansett fortalt (bedre) i "Vi ses i morgen". Dermed ble dette ganske unødvendig lesning for min del. 2.75 stjerner.
Dette er mitt andre møte med Tore Renberg som forfatter. Jeg likte nok denne boka bedre enn den forrige 😊
Videogutten er en roman som handler om urørt ungdom, om dragningen mot det farlige og et vennskap som settes på prøve. Boka har en dyster og mørk undertone, noe som gjør den spennende. Det er en veldig god oppvekstskildring som har en nerve og et driv.
Jeg liker karakterene veldig godt, og samspillet mellom Hasse og Pål, er veldig godt skildret. Jeg liker også måten som boka er skrevet på, og språket er veldig bra. Historien er tankevekkende, og man må virkelig lytte godt eller lese mellom linjene. Jeg hørte den på lydbok, og den er virkelig godt opplest av forfatteren selv 😊
[3.75/5.0] Historien åpner som en klassisk Renberg-oppvekstroman fra Stavanger, med fine karakterer, gode hverdagslige beskrivelser, og litt ungdommelige småproblemer her og der. Men så beveger romanen seg ut i det ubehagelige, og stemningen blir grunnleggende ekkel og guffen. Det gjør at boka setter seg fast i underbevisstheten, og ukoselige bilder dukker stadig opp mens jeg holder på med andre ting enn å lese. En god og sterk roman, men jeg er glad for at den ikke var lenger. Det blei litt mye for en sart sjel.
Tilbake på lydbokkjøret. Denne gangen skal jeg klare det. Mer en novelle enn en roman, dette, men jeg likte beskrivelsene av hvor spennende det er for noen fjortenåringer å introduseres for en par år eldre fyrs da langt skumlere verden (selv om det bare er horror på vhs).
En helt grei roman om urørt ungdom og dragningen mot det farlige. Jeg elsker Tore Renberg, men denne historien opplevdes dessverre som utrolig kjedelig. Veldig ulik alt annet jeg har lest av forfatteren, for fortellingene hans har ofte en skikkelig fin flyt. Denne var som nevnt ikke stort mer enn helt grei. Verken mer eller mindre.