Ulvehiet

Jonny og Matilde #1

by Oskar Braaten

Romanen Ulvehiet kom i sin endelige versjon i 1933. Den er satt sammen av førsteutgaven fra 1919 og romanen Matilde (1920). Jonny er ti år gammel og har nettopp flyttet inn i Ulvehiet. I stua på den andre siden av kjøkkenet bor Matilde som er født i Ulvehiet og er god å ha som kamerat, rappkjeftet og sterk som hun er. I Matilde er Jonny og Matilde voksne. Matilde jobber som sigarjomfru, og Jonny arbeider på lageret i en papirhandel. Jonny vil gjerne vekk fra Ulvehiet, han føler seg stengt inne som i et fengsel. Men Matilde trives, hun vil ha Jonny og hun vil bo i Ulvehiet.

234 pages, Hardcover

First published January 1, 1919

About the author

Oskar Alexander Braaten was a Norwegian novelist and playwright, born in Sagene, a borough of the city of Oslo. Sagene was one of Norway's oldest industrial areas dating to the mid-19th century.

Braaten is best known for his popular plays and novels depicting the life of factory workers alongside Akerselva in Oslo.
Braaten conveyed a new image of the Oslo not seen before in literature. He was able to provide vivid and richly nuanced images of working-class life on the east side of Oslo during a historical period of industrialization. Criticism of injustice and inequality arises, but there is relatively little political tendency in his literary works.

Reviews

[Kari Naug · Rating 3 out of 5]

*3,5/5

[Terje · Rating 2 out of 5]

[2.0/5.0]

Lydbok, Cappelen 2012, lest av Åge Skauby, Operasjon Hjernerystelse.

Gretten og tverr bok om fattige arbeiderklassefolk som forgjeves prøver å jobbe seg oppover mens dagene og åra går i en grå og nitrist hverdag.

Vi følger Jonny og Matilde fra da Jonny flytter inn i Ulvehiet som liten gutt, og fram til de er unge voksne. Jonny er en tvers gjennom usympatisk fyr som stort sett klager, syter, kjefter og smeller. Matilde er for så vidt et par knepp mer likandes, men i likhet med Jonny er hun ikke en spennende karakter. Og hun også kjefter og smeller ustanselig, om enn med litt mer glimt i øyet. For meg virker det som om evnen til å være sur og fattig er omtrent de eneste karaktertrekka som personene i boka har, og da blir det for ensformig og trist.

Fortellerstilen er enerverende. Karakterene snakker hele tida med seg selv, de fører lange diskusjoner der de babler i vei og argumenterer og diskuterer, og, selvfølgelig, kjefter og smeller. Språket er enkelt og rett fram, og det passer jo med enkle og rett fram folk i et enkelt og rett fram miljø. Dialogene er skrevet på et troverdig tidlig 1900-talls Oslo øst-dialekt.

Boka blir lest av Åge Skauby. I følge Nextory er lydboka gitt ut i 2012, men innspillinga er så visst ikke fra dette årtusenet. Lydkvaliteten er relativt dårlig, så jeg vil tippe vi snakker 1970-tallet? Skauby leser dialekten godt, men det skorter på innlevelsen.

[Silje · Rating 4 out of 5]

Det tok litt tid å venne seg til 1900-talls sjargongen i boken, og jeg la den nesten fra meg. Men et eller annet fenget meg. Beskrivelsen av datidens arbeiderklasse, med all sin stusselighet, fortvilelse, resignasjon og små glimt av håp, virkelig tok meg. Et viktig innblikk i en verden som i dag oppleves så langt fra min egen, men som på mange vis eksisterer i beste velgående.

[Ørjan · Rating 2 out of 5]

Tidvis helt utrolig kjedelig. innimellom lærerik og morsom.