Bikubesong skildrar eit år i Murboligen, ein arbeidarbustad i Odda. Boka er ein kollektivroman om det mytiske Odda, varmt og utleverande skildra, men også med eit skarpt innsyn i det norske sosialdemokratiet anno 1999.
Frode Grytten (born December 11, 1960 in Odda) is a Norwegian writer and journalist. He is the author of the Brage award-winning novel Bikubesong ('Song of the Beehive'), and other collections of short stories and poetry. His works have been translated into Swedish, Danish, Finnish, German, Dutch, Albanian, Croatian and Chinese.
Grytten is a native of the industrial town Odda, which often features in his work.
As a journalist he has mainly worked for Bergens Tidende, the local newspaper of Bergen, Norway. He is also writing for the Oslo-based national newspaper Dagbladet.
å. denne boka. grytten er så FIN! For en fantasi. For en fryd å lese om disse merkelige menneskelivene. Jeg er fylt av så mange fine følelser nå. Åå. Vil lese den 10000 ganger til.
Stebiu, kaip kambaryje lėtai kinta šviesa, kaip keičiantis paros laikui kiekvienas daiktas meta vis kitokius šešėlius. Regiu, kaip tirštėja naktys, kaip apie uždegtas lempas bejėgiškai plakasi vabzdžiai. * Jau žinau, ko panorėsiu. Žinau, apie ką galvosiu, kai tamsų rudens dangų ims raižyt krintančios žvaigždės. Norėsiu sužinoti, ką aną vasaros vakarą prieš daugybę metų Finui kalbėjo Betė, kokie jos žodžiai sulaikė jį ir nuviliojo žemyn nuo aikštelės. Norėčiau žinoti, kas priverčia žmogų per kelias minutes taip persimainyti, ir dar norėčiau, kad pasirodytų Betė iš tos 1969-ųjų vasaros, atsistotų greta ir man į ausį pašnibždėtų tuos pačius žodžius, kad pasakytų tą patį, ką pasakė Finui. Štai ko noriu aš, kol stypsau laukdamas krintančių žvaigždžių, rūkau ir jaučiu, kad tuoj tuoj pulsiu pats, kad tuoj imsiu kristi per savo paties visatą. * Saulės proveržiai spalį. Spinduliai prasisvilina per švino dangų, raižo it ūmios dujų liepsnelės, nuplieskia stogus ir fasadus, ligi juos vėl nukarpo. * „Ir kodėl tveriame? - galvoju laukdamas, kol treneris atidarys. - Kodėl tveriame?“
Oh my, another one in nynorsk which got me into a little bit vocabulary trouble and took more time to read (but it was worth it). Nice idea of writing a book - you could call it collection of short stories if you would like, but in this case the stories are connected to each other like an invisible spider's web (you'll find some of the characters again). The center of them all is the appartment complex in Odda, and they spread around like bees around a beehive (like the title 'Beehive song' says). You can read one, skip the next, read them from back to forth. Some are more fetching than others, some are strange, some touching, some odd and some just crazy. At the end they all come together buzzing in your head.
Kažkas man sakė, kad tai liūdna knyga ir dėl to nebaigė jos skaityti. Mano akimis - labai gera knyga, kartais liūdna, kartais linksma. Bet gal ne kiekvienam tokie dalykai gražūs, nes čia visi lūzeriai, o juk žmonėms nepatinka tapatintis su lūzeriais...
Jaučiasi stiprus skandinaviškas stilius. Bet istorijos trumpos, įtraukiančios, greitai galima perskaityti. Priverčia pagalvoti, kas gyvena kitame bute, kokie yra mano pačios kaimynai. Sudomino, tik gal norėjosi daugiau emocijų, o ne užuominų, tad 4,5/5
Frode Grytten is an amazing writer, stories from the smallest and strangest villages deep in the fjords of Norway, comes short stories that grow into an ocean of a novel. There are seldom you find a language that can be compared to his voice, it's poetry of the kind that makes you smile and wonder who is Frode Grytten?. Here are references to the fantastic and most English band ever The Smiths. Morrissey wrote songs who drove teenage girls in the suburbs of Birmingham into insanity and Frode Grytten did the same on me as he writes equally well. "There is a light that never goes out". In this book you find a love story so funny, deep and sad at the same time. The princess of Burundi who frequents between the local cinema and the sad cafe in the Odda town, It was love and of the strangest kind. It actually took me a long time before I read this book, but because this book was made into a play at the theater and I read the critics and the music was by The Smiths, I knew I needed to read it!
I read this years ago and it quickly became one of my all time favs. Rereading it now as I will be seeing the theater version early June with friends :-)
koffor e alle i odda heilt insane i hodet… enten så e de kvinnehatere eller bare totalt skada… og koffor e alle kvinne utro😭😭 glad for å vær ferdig med denne🙏
Denne rammeromanen femner om 25 soger som alle er knytt til buarane i ein stor bygard i industristaten Odda. Tidsrammen strekk seg over eit heilt år som inkluderer båe jula og nyttårshelga. Eit gjennomgåande tema er mannen sitt strevsame liv. Somme menn har originale, men litt for fikse løysingar på krava dei møter i livet. Kontrasten finn vi i gjennomsnittsnordmannen Harry Lund, men han ter seg ikkje heilt som ein vanleg mann når det kjem til stykket.
Sjølv om kvar episode er kort, klarer Grytten å gjere fleire av dei spanande og medrivande, medan andre historier har meir preg av satire grensande til sarkasme. Slutthistoria «Jetlag» om datteren som kjem på vitjing heim til foreldra frå New York er ei følsom og varm avrunding på boka.
Boka er òg eit tidsbilete frå 1990-tallet der det vert røykt mykje, fasttelefonen er framleis i bruk og drikkevanene i form av øl og brennevin enno ikkje er prega av raudvinskulturen på Briskeby i Oslo.
Alt i alt ei høgst leseverdig og underhaldande bok.
Grytten har et poetisk språk. Han er i samme kategori som Saabye Christensen. Jeg kan dvele ved setninger fordi de gir meg nye innsikter eller perspektiver. Det er kun en håndfull forfattere som jeg opplever dette med. Jeg hadde tenkt å skrive et utfyllende sammendrag av boka. Jeg rekker ikke det, fordi boka må returneres til biblioteket. Men jeg har flere favoritter i 'novellesamlingen' fra boka. En av dem er "politidrømmer" og "Betty og Henry". Men jeg rakk kun å lese til side 283....gleder meg til neste runde slik at jeg får fullført boka. Anbefales!
sånn någen deler va kinda spennende, men så blei alt bare d sama. alle hadde identitetsproblematikk og va enten pedo, sexavhengig elle så hadde de någe galt med hodet🫡
fittetjuven va litt iconic då🤭 «så sklei han inni meg» 😀 girly eg trenge ikkje vita d😭
anyways håpe eg aldri ser den drit bokå igjen🥰
This entire review has been hidden because of spoilers.
Bikube-summing frå Murboligen i Odda, kor kvar novelle er ein leilegheit i blokka. Her bur Prinsessa av Burundi, ei makelaus historie. Her bur arbeidsmenn fulle av forakt, autist-Gagarin og opptil fleire fittetjuvar. Saman målar sogene eit heilt liv, eit kollektivt liv, stort sett i mørkt vestlandsregn, ispedd brusande gledesdropar. Varmt og deilig.
Har tenkt på denne boken fra tid til annen etter å ha lest den i norsktimen til Gunnar for snart 15 år siden. Hørte på lydbok denne gangen - det var gøy!
Veldig kul novellesamling. Man får møte ulike personer som bor i samme blokka i Odda. Alle fortellingene er på kanten til noe som kunne vært sant, og det gjør boka gøy å lese.
er mektig imponert over hvordan grytten klarer å favne så bredt tematisk og fremdeles ha en rød tråd og treffe alle mulige nerver.
tenker dette er novellesamling for de som ikke nødvendigvis liker formatet da den ofte har mer preg av fortellinger, blandet med nydelige skildringer av det mer nære ved disse snodige folka
jeg brukte en god stund på å lese ferdig boka, men kun fordi det var korte fortellinger. ikke fordi jeg ikke likte den. fortellingene er originale, skrullete, mystiske, rare, morsomme, forvirrende og glade. selve ideen med å fortelle historier om personene bak hver dør var fantastisk, og det kunne ikke blitt gjort på en bedre måte.
det eneste problemet jeg hadde med samlingen, var at noen av fortellingene virket unødvendige. jeg kan forstå at det kan være forfatteren ville ha det slik. men det falt ikke i smak hos meg.
jeg anbefaler boka til folk som vil lese små, korte og fantastiske fortellinger på en kort buss tur eller lignende. for dere som ikke orker å lese historier som tar over 300 sider. for dere som vil lese noe annerledes, spesielt og litt skrullete.
Negaliu pasakyti, ar kalta Sabaliauskaitė su savo nuostabiai įtraukiančiu stiliumi, po kurios į rankas paėmiau šią, vingrybėmis bei apskritai savitumu gana skurdoką knygą, ar vertimo niuansai ir kalbos reikalas (rašytojo gimtąja kalba turėtų skaitytis turtingiau), ar apskritai niekas čia nekaltas, bet aprašomos istorijos paprasčiausiai nuobodokos. Viena ar kita, kelios - iš ties beveik auksas, kažkuom žavi, įtraukia, visai kaip tos vaikystėje skaitytos nuotykių istorijos ar Astridos Lindgren pasakojimai vaikams apie vaikus, bet tik viena kita, tik kelios.
Patikęs bruožas - nuorodos į dainas; įterpiami neblogų dainų tekstai.
Predstavljena kao roman, meni ova knjiga više figurira kao zbirka propovjedaka. Do sada najbolje što sam od ovog pisca čitao ( "Zapalite kuću" ne bih računao, jer će u njoj ipak više uživati obožavatelji grupe The Clash kojima i sam pripadam). Nadam se da će i ubuduće pisati ovako kvalitetne i zanimljive knjige.