Hvis jeg forteller sannheten, så går alt bra. Det er liksom betingelsen. Ikke sant? ”Fortell oss hva som skjedde på festen i går”, sier etterforskeren, og jeg puster inn, veit ikke hvor jeg skal begynne, tenker på mamma før jeg endelig åpner kjeften for å forklare meg.
Livet til Yousef dreier seg om regler, både hjemme, på skolen og i kompisgjengen. Mamma er nemlig konstant skuffa, barnevernet har allerede én fot innafor døra, og blant gutta er Yousef på vei til å bli en outsider. Men dette kan han fikse, tenker Yousef. Helt til en fest på Stovner endrer alt.
«På en betingelse» er en sår ungdomsbok om omsorgssvikt, men den er også utrolig fin, og viser oss viktigheten av gode venner, voksne som ser, og det å finne glede i en hobby!
Temaer som blir tatt opp i boka er blant annet vennskap, identitet, vold, det å ikke være god nok, barnevernet og vanskelige familieforhold.
Boka er lettlest med korte kapitler som fikk meg til å ville lese stadig mer. Det er et friskt og troverdig ungdomsspråk i boka med en god dose kebabnorsk. Dessuten er det noen referanser til en rekke rap-låter av artister som blant annet Karpe, Cezinando, Stig Brenner og Arif.
«På en betingelse» tar ungdom på alvor og jeg likte spesielt budskapet i boka om at det ikke er flaut å be om hjelp dersom man sliter! Dessuten er det viktig å ha både voksne og venner i livet som kan hjelpe en på riktig vei og som ser løsninger når livet er litt vanskelig!
Jeg håper mange ungdommer, (og voksne), får lese denne boka, for den er så utrolig viktig!
Jeg skjønner ikke hvordan du gjør det, Neda. Bøkene dine er så fine og såre, og virkelighetstro (det er som å høre lillebroren min snakke…..). Karakterene dine har så sterke utviklinger, og man må liksom bare like dem. Jeg er mektig imponert.
Ouff, Neda gjør det igjen. Nok en gang blir jeg hun som griner på bussen. Neda skriver så godt og ekte, og ordene treffer så hardt. Rørende, viktig og sterk historie som føles veldig ekte!
Å Neda, du kan rive og slite i hjertet samtidig som du skriver så lett at setningene bare glir forbi. Selv om boka er full av alvor, er den også leken og vidunderlig. Les den!
Jeg er så glad i Nedas bøker. De er tunge og lette på samme tid, og hver og en av dem rører en spesiell streng inne i hjertet mitt. Selv om denne boka er Yousef sin historie, treffer den også meg, og sikkert mange mange andre også, både unge og gamle. Les!
Om det å stå på vippepunktet, ungdom i faresonen. I denne boka følger vi Yousef, som går på videregående, mediafag, i Oslo. Han liker fotografere, være sammen med venner og ha det gøy. Hjemme er det derimot ikke så gøy. Søsteren bor på ungdomshjem, mora er mutt og aldri fornøyd med ham. Faren er ikke i livet deres. Yousef har venner som bidrar til å trekke ham i en farlig retning. Fyll, rus og slossing. De har en røff tone og er ikke alltid til å stole på. Elliot, en mer nerdete, forsiktig gutt i klassen, utgjør en annen påvirkning, i positiv retning. Barnevernet er i høy grad til stede i boka. De er vennlige, forsiktige og prøver å hjelpe til når Yousef har blitt dratt inn i en vanskelig situasjon, som inkluderer politi etter en voldsepisode han var med på å starte. Den skjøre balansen mellom gode og dårlige valg, vanskelige relasjoner til familiemedlemmer, problemer med å mestre sinne og det å finne seg sjøl utgjør kjernen i boka. Språket er ungdommelig, fullt av etnolekt, men ikke mer enn at jeg som godt voksen, bosatt langt fra storbyer, klarer å forstå. For ungdom vil det vel være et tegn på at det er ekte. Boka gir et godt inntrykk av utfordringene med å være ung, ha et litt dårlig utgangspunkt og leve i vippepunktet mellom «løkkagutt og vestkantsvarting», som Jousef får høre. Anbefaler denne boka til ungdom, alle som har med ungdom å gjøre og som vil ta samtida på pulsen.
Superfin og viktig bok som tar ungdom på alvor. Skikkeleg godt skrive, med skildringar som eg tar meg i lese om og om att. Jaggu lærte eg nokre nye ord også. ❤️
Kan ikke få fullrost den såre og ektheten i historien godt nok! Det er vanskelig for ungdom som sliter av ulike årsaker og det viser seg ofte at det er bakenforliggende årsaker til ungdom og unge sliter med seg selv og omgivelsene. Balansen for å havne utenfor er hårfin og det skal mot til for å klare seg. Her fremstilles mange instanser på en god og velmenende måte. Mye er avhengig av at myndighetspersoner bl.a innenfor Barnevernet og skole ser de som sliter noe forfatteren har fått frem på en god måte. Språket med en liten dose innvandrer slang var akkurat i passe doser for en som kommer utenfor en storby som Oslo. Og hvem har ikke brukt uttrykket «på en betingelse» i kommunikasjon med egne barn? Trenger man egentlig å knytte en betingelse for å oppnå noe, tenker jeg. Vil ha mer av denne forfatteren, please.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å lese denne sakte. Ett kapittel om gangen. Leve med Yousef så lenge som mulig. Yousef, som har vært savnet så lenge! Men det gikk jo selvfølgelig ikke, Neda skriver altfor godt til at det var mulig å legge fra seg historien. Så får han heller leve med meg i hjertet istedenfor på papiret, og så får jeg tenke at det er en svært positiv grunn til at klokka er fem på morgenen og at jeg ikke har lagt meg 😌
Neda treffer alltid. Endte opp med følelser som bobler over og tårer rennende nedover kinnene mine denne gangen også. Takk for historien til Yousef! <3
I denne boka blir vi kjent med Yousef og det han sliter med. Så her kommer fortsettelsen på boka Dette er ikke oss. Nok en bra bok med fokus på barna som gjør så godt de kan til tross for utfordringer på hjemmebane. Alle trenger å bli sett, verdsatt og ikke minst ha gode venner.
I admit I was very sceptical with the amount of teen slang, because I am not a fan of it at all. In dialogue, yes of course, but not in the text itself. It easily alienates readers who are not part of the ingroup.
But this book is so well written, that I ignored this whole issue. Alaei is absolute magic, and whatever she touches seems to turn into gold. The story about Yousef is hard and sad, but told with a calm fondness that keeps it from becoming a tragedy. It is a story about reparation, not destruction.
Råfin, slik alle til forfatteren er. Liker også at vi blir med på en epoke med litt åpen ending, med rom for å få en oppfølger eller tenke seg til følgelsen selv. Liker det litt sånn drømmende. Denne er viktig for mange ungdommer i dag. Livet er ikke lett, og skal gå litt opp og ned. Men den gir håp for at vi kan øve robusthet ved å stå i både opplevelser som kommer vår retning og litt vanskelige valg.