En sensommerdag i 1985 skjer det en ulykke som skal kaste lange skygger inn i Lars og Hauks tidlige voksenliv.
Kort tid etter forsvinner Hauk fra skolemiljøet. Det samme gjør etterhvert de to andre vennene i barndomsgjengen fra Gulleråsen. Først syv år senere møter Lars dem tilfeldigvis igjen i et bokollektiv på Frogner, på et stadium i livet der han fører en behagelig tilværelse som kjekk og vellykket jusstudent. Gradvis blir han nødt til å erkjenne hva som faktisk foregikk i tiden etter ulykken, og hvordan det har formet ham som menneske.
Hauk og due er en roman om svik, vennskap og veiene vekk fra det borgerlige i et Oslo ved inngangen til 1990-tallet.
skulle ønske jeg kunne gi 4,5 stjerner fordi den er ikke fullt en 5 stjerners bok, men det føles feil å gi den 4 bare. denne likte jeg bedre enn den første på den måten at jeg fortsatte å lese fordi jeg hadde lyst til p vite hva som skjedde. var veldig effektivt å avsløre litt og litt, selv om det til tider føltes litt forced med alle flashbackene men holy hell, syns det er crazy hver gang jeg leser en bok og så innser jeg at hovedpersonen er en jævla drittsekk. føler jeg er så vandt til at hovedpersonen er så righteous og «snill», så syns det er fett selv om det kanskje egentlig er old news lol likte den i hvert fall
Som jeg alltid ender opp med å si når det gjelder Henrik Langeland; jeg kan ikke helt si hva det er, men jeg liker han! Denne var temmelig kort og grei, og en fin oppfølger på Verdensmesterne, gleder meg til neste!
3,5 stjerner vil jeg gi her. Det skjedde en ulykke for 7 år siden, og nå er plutselig vennegjengen samlet igjen etter alle disse årene. Hauk og Lars var bestevenner i oppveksten, men i disse 7 årene har mye skjedd. Mye som Lars og vi lesere ikke vet noe om. Vi får hint, men det er ikke før på slutten at vi får vite hvordan ting henger sammen. For meg føltes det som at det da skjedde altfor mange ting på en gang, ingen av dem ble fullført eller oppklart, og så sluttet plutselig romanen. Boka er velskrevet, har en god driv framover og en handling som fenger. Men for meg blir det litt ødelagt av litt for mange løse tråder til slutt.
Da var bok nummer to inntatt. Synes jeg merker godt gutta-stemninga fra mannlig forfatter her. Kanskje ikke min favoritt. Gøy å kjenne igjen noen opplevelser og plasseringer. Ikke noe særlig om det jeg ventet på, men viser deg at det skal komme mer av i meste bok. Litt usikker på om jeg skal gi det en sjanse…
Gode skildringer om vennskap mellom gutter på vestkanten i Oslo og hvordan deres liv utvikler seg forskjellig. Fengslende drama om hvordan opplevelse i oppveksten preger.
Språket fremdeles drivende godt. Jeg synes dog parallellene mellom Langeland og Easton Ellis blir for fremtredende til tider. Det fungerer med Bateman, men ikke Meltzer.
Dessuten er storylinen litt tynn, fortellerevner og spenningstopper til tross.