Ikke forlat meg

by Stig Sæterbakken

For 17-åringen Aksel Morander blir møtet med Amalie selve vendepunktet i livet. Ikke bare opplever han forelskelsens store eventyr, han introduseres også for en ny og fremmedartet verden som får ham til å se med andre øyne på alt rundt ham. Som i en rus løftes unggutten ut av seg selv, sin ensomhet og sitt personlige mørke. Det er en omvurdering av alle verdier, en innvielse til alt som gjør livet verdt å leve. Men i skyggene av den store kjærligheten truer sjalusien og redselen for å bli forlatt.En intens roman om ensomhet og opprivende lidenskap, der historien blir fortalt baklengs, frem mot den skjebnesvangre begynnelsen.

Genres: Fiction, Novels, Scandinavian Literature, Contemporary

241 pages, Paperback

First published September 7, 2009

About the author

Stig Sæterbakken was a Norwegian author. He published his first book at the age of 18, a collection of poems called Floating Umbrellas, while still attending Lillehammer Senior High School. In 1991, Sæterbakken released his first novel, Incubus, followed by The New Testament in 1993. Aestethic Bliss (1994) collected five years of work as an essayist.

Sæterbakken returned to prose in 1997 with the novel Siamese, which marks a significant departure in his style. The following year saw the release of Self-Control. And in 1999, he published Sauermugg. The three books, the S-trilogy—as they are often called—were published in a collected edition in 2000.

In February 2001, Sæterbakken's second collection of essays, The Evil Eye was released. As with Aestethic Bliss this book also represents a summing up and a closing of a new phase in the authorship. In many ways the essays throw light on Sæterbakken's own prose over the last years, the S-trilogy in particular.

Siamese was released in Sweden by Vertigo. Vertigo followed up with a translation of Sauermugg in April 2007. This edition, however, was different from the Norwegian original. It included some of the later published Sauermugg-monologues, together with left overs from the time the book was written, about 50 pages of new material all together. The expanded edition was entitled Sauermugg Redux. Siamese has since been translated into Danish, Czech and English.

Sæterbakken's last books were the novels The Visit, Invisible Hands, and Don't Leave Me. He was awarded the Osloprisen (Oslo Prize) in 2006 for The Visit. Invisible Hands was nominated for both the P2-listener's Novel prize and Youth's Critics' Prize in 2007. The same year he was awarded the Critics Prize and Bokklubbene's Translationprize for his translation of Nikanor Teratologen's Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen.

Sæterbakken was artistic director of The Norwegian Festival of Literature from 2006 until October 2008, when he resigned owing to the controversy which arose when David Irving was invited to the festival in 2009.

Sæterbakken's books were released and translated in several countries, among them Russia and US. April 2009 Flamme Forlag released an essay by Sæterbakken, in their series of book-singles, called Yes. No. Yes.

Sæterbakken committed suicide on January 24, 2012, aged 46.

Reviews

[MJ Nicholls · Rating 5 out of 5]

As the poet quizzed, “Can we ever hope to recapture / that first fine careless rapture?” As the American teens say, and as Donald Trump intends to do with ISIS, this novel “kicked / my ass”. As a heartbreak survivor, and a teenage bullying survivor, this harrowing and inventive novel about those two topics offers resounding thwacks of recognition on the rear cheeks. Told backwards (for the most part) and in the second person, the novel recounts Aksel’s ill-fated teenage romance with a teenage girl who is increasingly disturbed by his aggression and clinginess, and unwillingness to avoid dwelling on her chosen method of losing virginity (to an old sleazy rocker), and as the narrative unfurls, we learn of poor Askel’s unhinged and disturbing behaviour. Saeterbakkten writes miserable novels in a marvellous way, the sort of thing Morrissey should be writing, not novels about sprinters, and this twofer alongside the recent Invisible Hands (a brilliant noir from the same translator) should introduce more non-Norwegians to his wonderful writing.

[Vemund Knudsen · Rating 5 out of 5]

Herregud. Eg kjem aldri til å gløyme denne boka, på godt og vondt. Ikkje for sarte sjeler.

[Hanne Rømsing · Rating 3 out of 5]

Bare en veldig god forfatter kan få deg til å føle at karakterene er levende mennesker, Stig Sæterbakken er en av dem.

[Jonas Mikal]

Har aldri lest noe som dette her før, klarte så vidt å fullføre den. Men den er mesterlig skrevet, virkelig. Han maler bilder i hodet ditt som er ekstremt ubehagelig og forstyrrende. Han skrev virkelig dette uten kompromisser, og det respekterer jeg.

[Vilde Sofie · Rating 3 out of 5]

Mye i boka er veldig godt skrevet og beskrevet! Siste del av boka var likevel litt brutal for min del, men ingen tvil om at dette er en roman som likesågodt kunne vært sann.

[Sondre Røe · Rating 4 out of 5]

bra bok! et vondt innblikk i et et sjalu hode.

[Oda Sirevaag · Rating 5 out of 5]

Mye rart, men ville ikke vært foruten

[Benedicte · Rating 5 out of 5]

så ond!!!

[Ingrid · Rating 4 out of 5]

I have never read a book like this before and my impression of it is difficult to decipher. I like how the main character’s emotions always felt brutal and raw. Further than that I’m not sure how to explain why I’m giving this book 4 stars. It was kinda depressing and kinda repetitive, but why shouldn’t a book be those things?

[Josefine Elvegård · Rating 4 out of 5]

Brutal.

[Martin Kraft · Rating 3 out of 5]

Sjalusien og besettelsen i første del av boka er nydelig beskrevet. Dessverre blir helhetsinntrykket ødelagt av en svak siste tredjedel.

[Rita · Rating 3 out of 5]

Sad and depressing. Felt sorry for the girfriend and the cat. I wish Aksel had gotten some help. I wish everyone who feels and behaves this way would seek help. And pigs might fly.

[Linda · Rating 3 out of 5]

3,5

[Marlenesabine · Rating 2 out of 5]

Jeg ønsket virkelig å like denne, men fikk det ikke til. Skuffet, da jeg lenge så frem til å lese den. Innholdet opplevdes kaotisk, noe som gjorde det vanskelig å bli fenget. Ikke umulig at jeg forsøker igjen på et senere tidspunkt.

[Caroline Pralin · Rating 3 out of 5]

Naturally the theme of this book is a huge bore (heterofailure and the romantics of pain) but parts of it has really stayed with me. Fave quote: a human is but a membrane between two forms of chaos.

[Mänsomläser · Rating 4 out of 5]

Stig Sæterbakken skrev inga solskenshistorier. Är det inte svart så är det grått. Samtidigt som det kan kännas olustigt, obehagligt rent av, att läsa hans böcker, så är det nästan ändå alltid värt det. Han skriver otroligt bra och man känner att han vill något mer än att bara berätta en historia.

Boken är skriven i du-form och temat är svartsjuka och olycklig kärlek. När boken börjar har 21-årige Aksel just blivit lämnad av sin flickvän Amalie. Deras förhållande, och Aksels uppväxt, berättas sedan baklänges.

Det är svart, det är hopplöst, det är unket, men samtidigt tröstande, för livet är ingen solskenshistoria, tror man det blir varje moln en skymf, eller som Kristina Lugn har uttryckt det:

Det är ett sorgearbete att leva
Om man inte förstår det
Blir man aldrig glad

[Camilla · Rating 5 out of 5]

4.5 stjerner. // Stig Sæterbakken kan virkelig skrive. Vakker skrivekunst kombinert med ekte karakterer man virkelig tror på. En veldig sår og fin og vond og til tider ubehagelig bok om ung kjærlighet som klarte å fremkalle sterke følelser i meg. Jeg synes for min del dessverre at boken tapte seg pittelitt helt mot slutten, men alt i alt en veldig, veldig bra og velskrevet bok det er så verdt å lese.

Det er en fortelling jeg rett og slett har tatt meg selv i å tenke mye på i ettertid, for den bare satt seg sånn i meg.

[jacob · Rating 5 out of 5]

'Ikke forlat meg' gjør vondt. Boken er en gjennomført og naken kjærlighetshistorie om Amalie og Aksel. Med både svake og sterke ord bygger Sæterbakken et bilde av desperasjon, forelskelse, angst, ensomhet og kjærlighet. Aksels kamp for Amalie er skrevet så godt at den setter spor. En strålende roman som får leseren til å gå i seg selv, og rundene blir mange. Sæterbakken må ha vært en mann med mye smerte.

[Emelie · Rating 3 out of 5]

The only real reason the book is good is because it goes backwards in time, and the fact it's written in second person makes it stand out from the crowd.
The story itself is a bit different from most books about love, but I'm not sure it's a good one.

[Karete Bråtveit · Rating 5 out of 5]

En av de såreste bøkene jeg har lest. Vakkert om ung kjærlighet. Les denne!

[Tone · Rating 5 out of 5]

Anbefalles på det sterkeste.Følsom,sterk,rå og brutal.Den treffer hardt !!

[Ole · Rating 5 out of 5]

Mektig. Så vond på alle nivåer; fra de mikroskopiske detaljene til den store historien.

[Marian · Rating 3 out of 5]

Så dyster, så dyster. Men for et språk, det sitter som et skudd dette her. Men jeg må ha langt mellom bøker som dette likevel. For det er malstrøm ned i mørket.

[Matthew Borgh · Rating 5 out of 5]

It was actually really captivating. It was a little depressing but I like how "out there" it got towards the end. It definitely kept my attention.

[Katrine · Rating 4 out of 5]

Først og fremst er denne romanen veldig interessant med sin 2. person synsvinkel og hvordan historien rett og slett blir fortalt baklengs. Detaljene i begynnelsen får ikke sin fulle mening før på slutten, og jeg føler jeg burde lese den en gang til for å virkelig oppleve alt. Jeg likte veldig godt måten å lese denne historien på. Bildet mitt av Aksel endret seg drastisk i løpet av historien. Det er som å møte en person for første gang, og danne deg et bilde av han basert på hva du opplever, for så å finne ut om fortiden hans, og at den kunnskapen endrer bildet ditt av han. Det er vel rett og slett slik en ville ha opplevd en historie på ekte? Begynne med slutten, jobbe seg mot begynnelsen.
Både språket og synsvinkelen er slående. Det er en utrolig intens bok.

Litt usikker på om den skal ha 4 eller 5, så kanskje 4,5? Spoiler under om hva jeg mener om historien.

Først hadde jeg medlidenhet for Aksel, men etter hvert som detaljene kom frem gikk jeg gjennom en berg og dal bane av medlidenhet og vemmelse. Aksel er tydeligvis en person som kunne trengt litt veiledning i sitt liv, og jeg klarer ikke å si at "dette er en vakker kjærlighetshistorie om ung kjærlighet", selv om den er det også. Men det er en "syk" kjærlighet. Det er absolutt en person Amalie burde komme seg bort i fra. MEN, det er en viktig historie. Det er som når skurken får egenskaper som gjør at du forstår han bedre. Du forstår hvorfor Aksel er slik, du forstår og du føler med han. Dette er ikke en kjærlighetshistorie å drømme om, å ville ha og oppnå. Det gode er veldig godt, men det vonde er også veldig vondt. Det er en syk, vakker og viktig kjærlighetshistorie. Jeg håper du forstår hva jeg mener.