Gjennom to år har Malin Stensønes, som ingen tidligere, fått tilgang til forsvarets mest lukkede avdelinger. Hennes bok inneholder historier fra alle spesialstyrkenes deployeringer i Afghanistan, og vi får også høre om de konvensjonelle styrkenes operasjoner nord i Afghanistan, et i utgangspunktet fredelig område hvor sikkerhetssituasjonen er blitt dramatisk forverret fra år til år. Det er soldatene selv som forteller - om hvordan de løser oppdraget, hvordan de overlever, og hvordan de lever med seg selv i etterkant.
"På våre vegne" anbefales fordi den forteller historien om norske spesialstyrkers innsats i Afghanistan. Boken mangler likevel en kritisk tilnærming til hvorfor soldatene var i Afghanistan i utgangspunktet, og soldatenes egen mening om nettopp "prosjekt Afghanistan" er lite berørt. Jeg tenker forfatteren med fordel kunne presset soldatene mer på akkuarat dette punktet, for soldatene er ellers veldig flinke til å svare for seg - og burde også få anledning til å gjøre det. Sånn sett mener jeg det er lite som forteller meg hva som var "på våre vegne".