Hvor drar man når man har vært overalt? Kloakken under Manhattan.
«Så en dag satte jeg ambisjonene mine på hodet: Snu. Ikke reise langt i én retning, men stoppe opp og dra dit solen aldri skinner.»
Sammen med Steve Duncan, en lokal urban explorer, legger Erling Kagge ut på en tur gjennom New Yorks kloakk, fra nord i Bronx, via Manhattan, med Atlanterhavet som mål.
Leseren tas med på en slentrende, essayistisk og utforskende reise, og gjennom forfatterens tanker om hva han ser og opplever får vi et nytt blikk på en av verdens mest interessante storbyer. Turen blir også en reise i hans eget liv, og en refleksjon over hvor meningen og lykken er å finne.
Hauska ja mielenkiintonen idea eli new yorkin viemäristöissä seikkaileminen. Kuitenki siitä kerrottiin iha törkeen vähän ja kaikesta muusta paljo enemmän. Tuntu et uskottavuutta koitettii hankkia viittaamalla muuhun kirjallisuuteen eikä kirjottamalla hyvää kirjaa. Muutenki jotenki outo tapa kirjottaa. Olin tästä innoissani nii oli vähä pettymys
De schrijver loopt met een vriend door riolen en tunnels onder Manhattan en filosofeert over geluk. Na een boeiende start ergerde ik me aan de filosofische overpeinzingen en verwijzingen naar de literatuur. Waarom heb je dat nodig om te beschrijven wat je ziet en voelt? Mij kwam het onorigineel en rommelig over. Gaandeweg kwam er meer lijn in het verhaal en begon het boek me te boeien. Ik heb mijn verwachtingen bijgesteld (wb het aandeel avontuur) en toen toch genoten van het boek.