Eirik Blodøks (885–954) var eldste sønn av Harald Hårfagre. Som 12-åring la han ut på hærferd med fem langskip og var ute i fire år i hærferd i austerveg og deretter fire år i vesterveg. Eirik tok tidlig livet av flere av brødrene sine, men ble selv fordrevet av sin yngre bror Håkon den gode, da Håkon kom hjem fra England. Da ble Eirik konge i York og Northumberland, fram til han falt i et slag.
Eirik var en dyktig fagmilitær konge som hadde lite forstand på statsstyring. Derfor kom han også klart i skyggen av farens store evner til å styre landet. Eirik kunne være personlig ubehagelig og oppfarende, forteller sagaene. Han led av beslutningsvegring når han kom opp i dramatiske og uforutsigelige politiske situasjoner.
Lettlest norsk historie. Kjennes dog litt hakkete ut, mer som en skoleoppgave enn en bok. Setninger blir gjentatt på slutten av et kapittel og på starten av neste osv. Absolutt grei å lese hvis man er ute etter å oppdatere seg litt på norsk vikinghistorie.