What do you think?
Rate this book
Syngja
Den eg skriv dette til kan ikkje lesa. Ho kan ikkje skriva, og ikkje snakka heller, endå om dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år. Det kom nokre ord, og ho tok dei i bruk, men så smuldra dei opp i munnen hennar. Ho brukte dei annleis enn andre. Ho sa orda rett, men visste ikkje kva dei betydde. Ho smakte på dei, song dei, masa med orda, så dei kom til å bety alt og ingenting, og så blanda dei seg med dei andre lydane hennar, blei borte i leiken med tunga og stemmebanda, forsvann inn i hylet og mumlinga, og me høyrde dei ikkje igjen.
Som ung mann jobbar han som bussjåfør og drøymer om å skriva. Ein dag kjem ei jente inn i bussen, ho ser på han i spegelen, og då ho skal av, stoppar han bussen og følgjer etter henne. Sidan ligg dei i senga hennar i kjellarleilegheita der ho bur. Då ho vert gravid, veit han kva han skal gjera. No er dottera vaksen, han er ein etablert forfattar; kan han endeleg skrive romanen om henne?
Syngja er ein djupt personleg roman, vakker og tankevekkande, naken og open, om å leva med ei dotter med autisme. Romanen er eit forsøk på å skriva hennar historie, og handlar om kor vanskeleg det er, men òg kor viktig det er å forstå ei som ikkje let seg forstå.
Som ung mann jobbar han som bussjåfør og drøymer om å skriva. Ein dag kjem ei jente inn i bussen, ho ser på han i spegelen, og då ho skal av, stoppar han bussen og følgjer etter henne. Sidan ligg dei i senga hennar i kjellarleilegheita der ho bur. Då ho vert gravid, veit han kva han skal gjera. No er dottera vaksen, han er ein etablert forfattar; kan han endeleg skrive romanen om henne?
Syngja er ein djupt personleg roman, vakker og tankevekkande, naken og open, om å leva med ei dotter med autisme. Romanen er eit forsøk på å skriva hennar historie, og handlar om kor vanskeleg det er, men òg kor viktig det er å forstå ei som ikkje let seg forstå.
231 pages, Hardcover
First published January 1, 2012
8 people are currently reading
78 people want to read
About the author
Lars Amund Vaage
33 books7 followersLars Amund Vaage is a Norwegian author and playwright.
Vaage debuted in 1979 with his novel Øvelse Kald vinter. His work has been recognized by numerous awards and prestigious nominations, including nomination for the Nordic Council's Literature Prize for the novel Rubato in 1995. He was also nominated for the Brage Prize for Kunsten å gå in 2002.
Vaage is the grandson of the Norwegian author Ragnvald Vaage (1889–1963).
Vaage debuted in 1979 with his novel Øvelse Kald vinter. His work has been recognized by numerous awards and prestigious nominations, including nomination for the Nordic Council's Literature Prize for the novel Rubato in 1995. He was also nominated for the Brage Prize for Kunsten å gå in 2002.
Vaage is the grandson of the Norwegian author Ragnvald Vaage (1889–1963).
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 12 of 12 reviews
February 24, 2023
Denne boka er ikke skrevet for meg på noen som helst måte. Jeg er ikke pårørende til en person som har autisme eller er ikke-verbal, forelder generelt eller en 60 år gammel gubbe. På dette grunnlag og samtlige fordommer (som at handlingsreferatet hvor det står at han følger etter kvinnen ut av bussen ga Mega Joe fra You-vibes) hadde jeg ikke en en smule lyst til å lese denne boka frivillig!
Dessverre beviste boka at det var grunn til alle mine fordommer. Boka er skrevet i tankestrøm-stil og jeg har aldri hatt mindre lyst til å være inne i hodet til en 60 år gammel gubbe eller noen mann for den saks skyld etter dette.
Hvis jeg legger godviljen til kan jeg forstå at foreldre som har et barn med autisme kan finne en slags trøst eller fellesskap i denne boka, og jeg opplevde de FÅ!! delene hvor han snakket om datteren SOM HELE BOKA TYDELIGVIS HANDLER OM (og ikke seg selv som de resterende 80 prosentene) som interessante for å få et innblikk i noe man vanligvis ikke får.
Derimot vil jeg poengtere at siden jeg ikke er forelder eller har noen nær med meg som har autisme at jeg ikke er kvalifisert til å bedømme om disse delene er av kvalitet eller ikke.
Det jeg er kvalifisert til å bedømme (eller bare dømme) er alt det andre (igjen, en altfor stor andel av boka til at denne ifølge forfatteren handler om datteren hans) som kan oppsummeres til dette:
Jeg er så møkkalei av busser at jeg aldri vil se en igjen som er problematisk da jeg bor i Oslo, og ordet «kvinnetørke» (faktisk brukt i boka) gir meg lyst til å spy og hadde vært her jeg ga opp boka hvis jeg ikke var tvunget til å fullføre🙂🫠🤢
2 av 5 for de delene jeg ikke føler meg kompetent til å kommentere på
Dessverre beviste boka at det var grunn til alle mine fordommer. Boka er skrevet i tankestrøm-stil og jeg har aldri hatt mindre lyst til å være inne i hodet til en 60 år gammel gubbe eller noen mann for den saks skyld etter dette.
Hvis jeg legger godviljen til kan jeg forstå at foreldre som har et barn med autisme kan finne en slags trøst eller fellesskap i denne boka, og jeg opplevde de FÅ!! delene hvor han snakket om datteren SOM HELE BOKA TYDELIGVIS HANDLER OM (og ikke seg selv som de resterende 80 prosentene) som interessante for å få et innblikk i noe man vanligvis ikke får.
Derimot vil jeg poengtere at siden jeg ikke er forelder eller har noen nær med meg som har autisme at jeg ikke er kvalifisert til å bedømme om disse delene er av kvalitet eller ikke.
Det jeg er kvalifisert til å bedømme (eller bare dømme) er alt det andre (igjen, en altfor stor andel av boka til at denne ifølge forfatteren handler om datteren hans) som kan oppsummeres til dette:
Jeg er så møkkalei av busser at jeg aldri vil se en igjen som er problematisk da jeg bor i Oslo, og ordet «kvinnetørke» (faktisk brukt i boka) gir meg lyst til å spy og hadde vært her jeg ga opp boka hvis jeg ikke var tvunget til å fullføre🙂🫠🤢
2 av 5 for de delene jeg ikke føler meg kompetent til å kommentere på
This entire review has been hidden because of spoilers.
December 1, 2025
3,5⭐ Sterk bok, men det som trekker ned for min del er at den blir litt for repetitiv, og at det er mye "meg" og mye av forfatterens tanker om seg selv.
September 29, 2013
Dette er ei vond bok å lese. Samstundes er ho god. Og naudsynt.
Boka ber i seg eit djupt paradoks. Ho er ord, eit byggverk, ei fortelling, ei skapning. Ho freistar, som skapning, å fange det levande; ikkje berre det, ho freistar å fange det levande som ikkje eig ord. Ho set ord på det ordlause - eller, rettare sagt - ho set sine ord på det ordlause.
For korleis kan ein fange det som ikkje eig ord - med ord? Korleis skal ein fortelje det som ikkje lar seg fortelje, berre oppleve? Korleis skal ein formidle gleda, kjennskapen, kvardagen, sorga, fortvilelsen, håpet, nederlaget, sigeren, det som ikkje er av ord og som ikkje har ord?
Med song? Med blikk? Korleis vert det ei bok av det?
Dette er ei god bok å lese. Og vond samstundes. På eit nivå treng ho tid; samstundes er ho så flott, medrivande, poetisk, at ho vert slukt. Vart slukt. Er slukt, men ressonerar enno i hovudet og sjela.
Takk!
Boka ber i seg eit djupt paradoks. Ho er ord, eit byggverk, ei fortelling, ei skapning. Ho freistar, som skapning, å fange det levande; ikkje berre det, ho freistar å fange det levande som ikkje eig ord. Ho set ord på det ordlause - eller, rettare sagt - ho set sine ord på det ordlause.
For korleis kan ein fange det som ikkje eig ord - med ord? Korleis skal ein fortelje det som ikkje lar seg fortelje, berre oppleve? Korleis skal ein formidle gleda, kjennskapen, kvardagen, sorga, fortvilelsen, håpet, nederlaget, sigeren, det som ikkje er av ord og som ikkje har ord?
Med song? Med blikk? Korleis vert det ei bok av det?
Dette er ei god bok å lese. Og vond samstundes. På eit nivå treng ho tid; samstundes er ho så flott, medrivande, poetisk, at ho vert slukt. Vart slukt. Er slukt, men ressonerar enno i hovudet og sjela.
Takk!
March 26, 2013
Mange språklige godbiter og en skjønn tilnærming til tema, men litt for fragmentert og lite historiedriv.
Read
April 25, 2022«Eg skreiv ikkje om barnet. Eg skreiv om alt anna, om det som ville koma til meg. Eg skreiv om det eg kunne fortelja, utan å trø meg sjølv for nær. Det eg skreiv om var det vanlege, det forståelege. Kva anna kunne eg arbeida med? Eg måtte følgja dei orda eg sjølv kunne skjøna. Eg måtte skrive ut ifrå mitt vesle vit. Eg måtte gå på den smale stigen, ikkje for nær dei farlege stupa. Eg måtte ikkje klatra i høgdene. Det var best å halda seg på slettelandet.
Men barnet var på papira mine, i notata. Barnet kasta skugge over arka. Det sprang inn blant setningane, festa seg blant dei, usynleg. Det vesle hjelpelause barnet vandra inn i bøkene utan å vita det. Og eg visste heller ikkje om det." Dette er en mektig og svært personlig bok om et vanskelig tema. Forfatteren skriver om det å leve med en datter som har autisme. Det er så sterkt og utleverende, så poetisk, sårt og voldsomt. Les den.
Men barnet var på papira mine, i notata. Barnet kasta skugge over arka. Det sprang inn blant setningane, festa seg blant dei, usynleg. Det vesle hjelpelause barnet vandra inn i bøkene utan å vita det. Og eg visste heller ikkje om det." Dette er en mektig og svært personlig bok om et vanskelig tema. Forfatteren skriver om det å leve med en datter som har autisme. Det er så sterkt og utleverende, så poetisk, sårt og voldsomt. Les den.
May 23, 2017
En sterk og følsom roman om en mann som lever med en datter som har autisme. Håpefull og naken og veldig, veldig poetisk og vakkert.
March 17, 2019
Papirbok. Norsk, nynorsk. Buss-sjåfør-far og datteren med autisme.
Printed edition. Norwegian, Nynorsk. Bus-driver dad and his daughter with autism.
Printed edition. Norwegian, Nynorsk. Bus-driver dad and his daughter with autism.
February 15, 2014
I "Syngja" forteller Lars Amund Vaage om datteren G som har autisme. Han har lenge vurdert å skrive denne historien, men har hatt kvaler ordi han er redd for å utlevere datteren. Men nå har han altså bestemt seg, og i metaskrivestil skriver han boka mens han skriver om å skrive den.
Vi får vite hvordan forfatteren og samboeren møttes, at de blir gravide uplanlagt, og at mistanken deres om at G. ikke er som alle andre barn sakte men sikkert viser seg å være riktig. Etter å ha unngått kontroll på helsestasjonen i flere måneder møter de omsider opp, og får etter hvert konstatert at datteren er autistisk.
Dette er en vakker, sørgmodig, ærlig og ikke minst modig bok. Leseren får et godt innblikk i hva det vil si å ha et funksjonshemmet barn, vi føler på desperasjonen, skammen og sorgen de to foreldrene sitter med, fortvilelsen over å ikke kunne gjøre noe, det stadig svinnende håpet om at at datteren skal bli frisk, og forventningene til at hun skal kunne klare å ha et så bra liv som mulig innenfor sine rammer.
Vi får vite hvordan forfatteren og samboeren møttes, at de blir gravide uplanlagt, og at mistanken deres om at G. ikke er som alle andre barn sakte men sikkert viser seg å være riktig. Etter å ha unngått kontroll på helsestasjonen i flere måneder møter de omsider opp, og får etter hvert konstatert at datteren er autistisk.
Dette er en vakker, sørgmodig, ærlig og ikke minst modig bok. Leseren får et godt innblikk i hva det vil si å ha et funksjonshemmet barn, vi føler på desperasjonen, skammen og sorgen de to foreldrene sitter med, fortvilelsen over å ikke kunne gjøre noe, det stadig svinnende håpet om at at datteren skal bli frisk, og forventningene til at hun skal kunne klare å ha et så bra liv som mulig innenfor sine rammer.
January 2, 2016
Liker at boken er skrevet på nynorsk, men synes at språket er ganske tungt. Der er en personlig bok om forfatterens liv med en autistisk datter. Savner å høre mer om datteren, syns det blir for mye om han. Denne boken blir litt for komplisert og noe kjedelig. Men den gir meg likevel et innblikk i hvordan det må være å være forelder til et autistisk barn noe som er nyttig for alle å lære mer om.
January 1, 2014
Treg,prøvd i månedsvis. Gitt opp
February 19, 2014
"Det språket som ikke er språk, kan me ikkje gjenskapa."
Displaying 1 - 12 of 12 reviews