Jeg har begynt på utdanningen som Barnevernspedagog, så når jeg så denne boka hos søster'n så tenkte jeg at den burde jeg lese. FY f for en oppvekst de barna har hatt, og tenk å være så sterk og klare å fortelle om det? Det er helt utrolig i mine øyne..
.
I boka er det Eline, den eldste datteren som forteller om hvordan det var å vokse opp med en mamma som ikke viste hvordan å være mamma. Allikevel ville Eline alltid tilbake til henne, det var hennes eneste ønske gjennom hele oppveksten. Vi får iløpet av boka høre at barna må dusje i en dusj som går gjennom elektriske ledninger, og gir støt hver gang de bruker den. Hvordan de må bruke en bøtte i gangen til å gå på do. Hvordan mamma'n og kjæresten hennes seksuelt misbruker henne, og hvordan broren er med de og er voldelige mot henne.
.
Det er så sterke sannheter hun forteller, så sterke at ingen tror på henne. Hun sier det til alle rundt seg, men mor er venn med leder av barnevernet. Og mor er god på å juge. Hun sier Eline er et vanskelig barn, at hun er lystløgner. Hun gjør så Eline får på seg en autisme diagnose, noe som gjør at ingen tror disse sannhetene Eline forteller. Dette er vond lesing, men derfor like viktig. Å høre barn når de snakker om ting de ikke burde ha kunnskap om. Å se hun/han som kommer i helt feil klær dag etter dag. Snakk. Med. Barna.