I det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet beskrives nesten et helt samfunn. Til og med gulvet i en gymsal får sitt eget, lille kapittel. I hovedsak følger vi en familie, med faren Roy og sønnen Aksel som hovedkarakterene, og Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede skoleeleven Siri. Vi følger deres dagligliv og hvordan det utspiller sin lavmælte dramatikk i en kommune avfødt av det nyrike Norge.
Familiefaren Roy sliter med selvbildet; han er eldre enn sin kone, og vi får se ham i ulike situasjoner hvor han forsøker å finne en bekreftelse på at han fremdeles eksisterer, er verdig og viktig. Dette også overfor sine to barn som han heller ikke når, verken følelsesmessig eller sosialt.
Kjerstis liv med den krevende spesialklassen utgjør også en stor del av handlingen, ved siden av hennes forsøk på å innlede en slags romanse med taxisjåføren Morgan.
Det handler om drømmene man har på et sted hvor alt virker langt unna. Det handler om alle menneskenes forhåpninger om at livet skal romme noe mer. Men som nevnt handler dette også om et samfunn, åpne nye rom i det, se bak fasader, gå dit man vanligvis ikke går for å finne nye mønstre og strukturer.
Nesten alle kommer til syne og får beskrevet biter av sitt liv, bussjåføren, kjørelæreren, sykepleiere, rektoren, elevene, kultursjefen, og til og med kronprinsen idet han besøker byens ungdomsskole for å holde et klimaforedrag. Det er et ambulerende blikk som snitter inn i et stykke norsk virkelighet. Fortellerblikket sveiper over tettstedet som en lyskaster i et dårlig opplyst landskap. I det hele tatt gjøres det skarpe sosiale og samfunnsmessige riss. Eivind Hofstad Evjemo våger noe som ikke mange i hans generasjon gjør, å skrive om et samfunn og utforske det sosiale hierarkiet. Og han gjør det i et ladd og sanselig språk.
Eivind Hofstad Evjemo (f. 1983) kommer fra Levanger, men bor i Oslo.
For debutromanen Vekk meg hvis jeg sovner (2009) mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris. For sin andre roman, Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (2012), mottok han blant annet Ungdommens kritikerpris. I 2014 kom Velkommen til oss, som var en av de første romanene som tematiserte og bearbeidet avtrykket etter terrorkatastrofen 22. juli skjønnlitterært. Romanen ble nominert til den prestisjefylte Prix Femina i Frankrike (utgitt på Éditions Grasset). I 2016 kom Evjemos første diktsamling, Kvelningsminner, som mottok svært gode kritikker. I 2022 kom landbruksromanen Den nye årstiden – også den en kritikerfavoritt.
Eivind Hofstad Evjemo ble i 2015 kåret til en av de ti beste norske forfattere under 35 år i en kåring i samarbeid med avisen Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival. Han har vært redaktør for boken Det felles eide – forfattere om kunst i offentlig rom (2018) og Rikdommens språk – nye tekster om oljefondet (2022) og mangeårig redaktør for debutantantologien Signaler.
Siden jeg selv har bodd i denne kommunen som handlingen foregår i, tok jeg meg selv i å le høyt og nikke samtykkende med hodet flere ganger. Veldig på kornet!
Det virka jo så lovende. Den sto i bokhylla da jeg trengte en ny bok, masse skryt fra kredible kilder på coveret. men jeg lurer litt på om vi har lest den samme boka, så jeg legger den bort etter 160 sider, så får det være på min kappe om den blomster opp de siste to tredjedelene. (Men jeg ser ikke noe tegn på det.)
En lavmælt men vakker roman, som uten særlig drama og med stor ro og humor beskriver det mangfoldige hverdagslivet vi lever, ved siden av hverandre, samtidig. Store livskriser ses på med et slags utenfrablikk - noe som bidrar med perspektiv og håp. Anbefales!