Olav Tryggvason. Det står en spesiell glans av navnet. Allerede da han levde, ble han av sine tilhengere betraktet som en makeløs helteskikkelse. Da kongesagaene ble folkelesning, ble dette synet på ham videreført. Bildet av den unge kongen som løp på årene mens mennene rodde langskipene, gikk inn i den norske folkefantasien. Men holder dette romantiske bildet av heltekongen for en moderne, kritisk granskning? Olav Tryggvason levde et eventyrlig liv, fra barndommen og oppveksten i Russland, så som plyndrende og etterhvert søkkrik vikinghøvding i England, og inntil han våren 995 klarte å erobre kongsmakten i Norge. Utgis i serien Sagakongene, et samarbeid mellom forlagene Saga bok og Spartacus. Halvor Tjønn er historiker, forfatter og journalist. Han har tidligere skrevet bøkene Vikingenes Russland, Harald Hardråde og Muhammed - slik samtiden så ham.
Tjønn har skrive ei bok akkurat slik eg forventar og håpar at bøkene i "Sagakongene"-serien skal vera. Han går gjennom det som står i sagakjeldene, med kjeldekritisk blikk, og trekkjer inn det andre kjelder kan fortelja oss. Som han sjølv skriv i etterordet, er dette ein vanskeleg konge å skriva om fordi, historisk sett, forteljingane om han har vore like så viktige som kva han faktisk gjorde. Eg synest Tjønn balanserer dette godt, fortel ope om kva ein kan veta og ikkje veta og alternative forklaringar på ting. Av ein eller annan grunn blandar han saman Vendland og Polen og det er litt irriterande, men sånn kan det gå. Ei fin og grei historiebok.