Det blåøyde riket: Norske tillitspatologier

by Nina Witoszek, Eva Joly

Sosial tillit er nøkkelen til, ja selve suksessformelen for, velfungerende og harmoniske samfunn som det det norske, hevder både forskere og politikere. Men kan det bli for mye tillit i et samfunn? Kan tilliten gjøre oss sløve og naive? Legger nordmenns store, nesten grenseløse tillit til myndigheter og statlige institusjoner veien åpen for korrupsjon, maktmisbruk og nasjonale sikkerhetstrusler ­– og for at vi nordmenn i for stor grad tolererer inkompetanse?

Ja, hevder Nina Witoszek og Eva Joly, som i denne boka tar for seg det de kaller norske tillitspatologier. Forfatterne viser hvordan den norske tilliten har slått tilbake på oss selv, og har blitt misbrukt av blant andre norske fredsmeglere, skatteadvokater, næringslivsledere, politikere og det statlige oljeselskapet Equinor.

De anerkjenner at tillit er et viktig samfunnsgode. Men den må ledsages av sunn fornuft.

Genres: Nonfiction, Sociology, Politics, Philosophy

232 pages, Hardcover

Published May 23, 2023

Reviews

[Anne-Marie · Rating 5 out of 5]

En viktig og interessant bok jeg er veldig glad for å ha lest! Den utfordrer og skaper undring hos leseren, og får tydelig fram hvor viktig det er å se saker - også de vi har overbeviste meninger om - fra flere perspektiver. Tillit er essensielt for et velfungerende demokrati, men for mye tillit er en trussel mot demokratiet. Dette er nok noe nordmenn generelt med fordel kan bli mer bevisste på.

Kildebruken er forbilledlig, og gjør det enkelt for dem som måtte ønske det å undersøke spørsmålene forfatterne tar opp nærmere.

Ellers er boka utrolig velskrevet! Den er blant annet full av treffende metaforer og litterære og kulturelle referanser, noe som gjør formidlingen svært levende. Faktisk vil jeg påstå at skrivestilen og språket i seg selv gjør boka verdt å lese.

[Tanja Berg · Rating 5 out of 5]

Kan det bli for mye av en god ting, tillit? Forfatterne mener at «tilliten blir skadelig om den ikke ledes av sunn fornuft og kritisk sans”.

Noen av sakene som jeg, som innflytter i Norge og oppvokst i Asia, virkelig stusset over blir tatt opp i boken.

Eksempel:

- 22. juli. Rosetog og kjærlighet. Ingen blir stilt til svars for den katastrofale innsatsen til politiet, ingen måtte gå. Selv kokte jeg av sinne. Det skulle flere gjort.

- Nicolai Tangens utnevnelse til sjef for Oljefondet. Fyren bestikker åpenlyst beslutningstagerne og har i tillegg penger i skatteparadis. Allikevel skjer det på tross av DN sine muldvarper.

- Stortingsrepresentanter som:
1) bor i kjelleren til foreldre og får pendlerbolig, på tross av at de eier bolig innenfor 40 km av Løvebakken. De siste 50 stykk dette gjelder får vi ikke vite navnet på og problemet var ulne regler og ikke umoralske politikere
2) ikke trenger levere kvitteringer på reiser og skriver for turer de ikke vært på. Ingen i privat næringsliv får refundert ei krone uten kvittering! Hvorfor skulle Stortinget ikke kunne bruke samme metode?!

- Equinors pengebruk i utlandet. Stortinget stoler på at selskapet rydder opp selv.

Forfatterne drar paralleller til Orwells «Animal farm» og at man for all del ikke må dra oppmerksomhet til skitten under halmen. Da blir man hivd ut i kulden, som mang en varsler fått føle på. Det kalles for «kosefjøs faktoren» og den er godt etablert i Norge. Vi skal ha det koselig, ikke gjøre ting bedre og mer effektivt.

Boken burde vært pensum i 10. klasse og anbefales virkelig alle.

[Sebastian Nicolaisen · Rating 4 out of 5]

Först och främst, som en svensk som har bott i Norge de senaste 12 åren, har jag länge funderat över den ovanliga förtroendekulturen det norska folket har gentemot sin regering och statsråd. När de säger "hoppa", verkar medborgarna alltid svara med "hur högt".

Det var väldigt befriande att läsa en bok som ifrågasätter detta fenomen. Bokens styrka ligger i dess analys av det ökande inflytandet multinationella företag har och hur den norska staten ofta vänder bort blicken eller förlitar sig på att Equinor ska lösa problem på egen hand. Jag fann skandalen kring Transocean särskilt intressant, då den visar hur enorma summor (11 miljarder) av våra skattepengar hamnar i skatteparadis medan den norska staten verkar handlingsförlamad.

Bokens framställning av "att vara norsk" genom idealet av naivitet och "kosefjøs-effekten" var träffande. Det kunde faktiskt kallas "dubbelmoralens land".

Ett citat som verkligen fastnade var "norsk lykke handlar om: god hälsa, dåligt minne och brist på historisk fantasi."

Boken granskar många intressanta aspekter och ger en förståelse för varför vi betalar hög skatt medan rika människor kan undvika skatt genom komplexa metoder, något som andra stora företag också gör utomlands. Problemet är komplicerat och kan inte enkelt lösas genom att företag tävlar i kreativitet för att dölja pengar.

Det negativa med boken var dess fokus på enskilda fall och personer, vilket kunde skapa en snedvriden bild. Ibland kändes det som om författaren hade en tydlig agenda. Boken hoppade även mellan individuella fall, staten och filosofiska-moraliska frågor, vilket gjorde det svårt att hålla fast vid en klar riktning.

boken argumenterar mot den norska staten och dess naivitet. Ibland tenderar den att bygga på personliga åsikter snarare än fakta, vilket är en utmaning i en sådan här bok. Referenser till tidningar som VG, DN och även Wikipedia-artiklar måste tas med en nypa salt och läsaren måste vara kritisk.

Sammanfattningsvis är det absolut en bok som bör läsas. Den ger en nyttig och viktig synvinkel på hur norska samhället fungerar i praktiken och inte bara fina ord från politiker/näringslivet.

[Thomas · Rating 5 out of 5]

Steike, disse damene kan skrive! 🔥

[Tine Sundal · Rating 4 out of 5]

Lærerik, fine refleksjoner rundt hvordan mennesker med makt i Norge har kommet dit de er, og hvordan vi innbyggere naivt stoler på dem.

[Ida · Rating 3 out of 5]

Noen gode poenger, men det ble litt tørt for min smak. Det artigste var det de kaller det norske kosefjøset!

[Per Urnes · Rating 3 out of 5]

Veldig interessant! Lyst til å gi 3,5!

[Egor D · Rating 4 out of 5]

Skal begynne min anmeldelse med å si at jeg har en stor respekt for begge forfatterne: den ene har utfordret norsk konformisme (Nina Witoszek) mens den andre har utfordret franske patriarkalske strukturer (Eva Joly) og ble godt synlig. Men de som ønsker å skrive samtidslitteratur må gjøre det med en gang hendelsene har skjedd. Denne boken bærer preg å være memoarer, hvor interessante fakta blir ikke så viktige etter 20 år, og det virker også at forfatterne har også bommet på rekkefølgen (og mest viktigheten av hendelsene) når de strør med eksempler på norsk korrupsjon.
Jeg må si at jeg forventet mer men jeg ble ikke skuffet - det teoretiske fungerer veldig bra. "Kosefjøs" er et fantastisk godt begrep om kameraderi og smøring i oljenasjonen Norge. Det er også bra at nordmenns forhold til diverse "sjefer" rundt om i verden fikk gjennomgå (tipper den delen var ført i pennen av Nina Witozsek). Jeg ble alltid prepleks når mine norske rebelske NGO-venner plutselig var veldig glad i og superrespektfulle for tilfeldige direktører og administrasjonssjefer i Jeltsins Russland, nå vet jeg at dette er en patologi. Synd at nye saker som kvinne- og minoritets politikernes forakt for lover og regler er ikke med i boken (Manuela Ramin-Osmundsen, Hadja Tajik osv. )

[Sapandip · Rating 3 out of 5]

Nina Witoszek’s "Det blåøyde riket: Norske tillitspatologier" offers a compelling exploration of Norway's high-trust society, examining its historical, cultural, and social roots. Witoszek's analysis is thorough and insightful, providing a deep understanding of why trust is so integral to Norwegian culture.

However, the book's examination of the "pathologies" of trust—potential vulnerabilities and social complacency—can feel uneven and somewhat overstated. While these critiques are thought-provoking, they lack the same depth as her positive analysis.

Additionally, the dense and academic writing style may alienate readers not well-versed in sociological theories or Norwegian history. A more accessible approach could have broadened its appeal.

Despite these flaws, "Det blåøyde riket" is a valuable contribution to discussions about Scandinavian societies. It encourages reflection on the complexities of social trust and is worth reading for those interested in cultural studies and sociology.

In summary, "Det blåøyde riket" earns three stars for its insightful analysis and thought-provoking content, despite occasional overstatements and dense prose. It sparks important conversations about trust in modern society.

[Tom Rojahn · Rating 5 out of 5]

Dette er en uhyre viktig og aktuell bok. Vi har alle hørt og lest om den norske blåøydheten og tilliten til våre politikere og selskaper som i de siste årene gradvis har blitt eksponert takket være gravejournalister i de åpne redaktørstyrte mediaene, og i denne boken får vi en detaljert gjennomgang av noen av vi mest kjente (Transocean) og mindre kjente (Rød-Larsen) sakene som gjennomsyres av bedrag og korrupsjon. Jeg har selv brukt norsk korrupsjon fra virkeligheten som bakteppe i min bok "Løgn og Arsenikk", men det blir bare bokstavelig talt bare blåbær i forhold til hva Nina Witoszek og Eva Joly presenterer i denne boken godt dokumentert med omfattende kildehenvisninger.
Det mest skremmende er kanskje likevel at historien gjentar seg hele tiden, våre politikere viser ingen vilje til å ta tak, men fortsetter bare å søle bort skattepenger på en illusjon om at vi skal fredsmekle enhver konflikt i verden, mens de store internasjonale selskapene raner våre lommer,

[Anne Helen · Rating 4 out of 5]

Bør leses av alle nordmenn.

Som en nesten 30- åring var flere av eksemplene og folkene "før min tid"/ før jeg begynte å høre på nyheter.

Boken er noe ensidet. Hørte på lydbok men det er ikke å anbefale for her trenger man selv å se over (helst sjekke opp) i kildene.

- Terje Rød- Larsen ("Fredsmegler") skal ha hatt gjeld til Epstein.
Samt flere norske samfunnsoppdrag har hatt kontakt med Epstein inkl. kongehuset.
-straff av varslere
- sløsing av oljepenger ved å satse i utlandet.
-dårlig "arkivering" av dokumenter fra Osloavtalen.

[Reader · Rating 4 out of 5]

Joly er som vanlig skarp og setter fingeren på riktig plass uten å gå særlig om grøten. Boka er et slags pensum tenker jeg og river hardt og brutalt av gaffateipen som nisselua og den iboende norske «tilliten» er festet med. Men, hun har dessverre en evne til å ikke klare å motstå bruk av stammespråk og fantastisk flotte fremmedord - boka hadde nådd flere om enkelte ordvalg var mer folkelig og ikke fullt så «smarte». Dersom ønsket er å opplyse bør opplysningen gjelde for alle… ett stjernetrekk fra meg der.

[Monica Lilleland · Rating 4 out of 5]

Innsiktsfullt og opplysende. Jeg opplevde likevel boken som krevende da den forutsetter en del grunnleggende kunnskap om saker som har skjedd. Effekten av boken for min egen del er at jeg vil være mindre godtroende og møte saker i media med mer skepsis fremover. Kanskje stille mer spørsmål til maktpersoners egentlige motiver.

[Selma · Rating 4 out of 5]

3,5 - og fanden man får fyra gjennom lydbøker på jobb

anyways, er jeg enig i mye? absolutt. alt? njæ.
jeg trekker ned for jeg opplever at mye av dette er selvsagt, men det kan i stor grad handle om min politiske retning og generelle negative samfunnssyn, så kanskje noe folk burde ha lest allikevel, 10hi

[Christine Yang · Rating 3 out of 5]

Kritisk perspektiv på norsk naivitet, og tilliten som limet i det norske samfunnet. Mange gode eksempler på konsekvensene av dette, men noe generaliserende.

Språket er affektert og overdrevent.

«Etter at oljen begynte å sprute opp fra bunnen av Nordsjøen i 1969, ble Stavanger Norges mest sexy møteplass».

[Ingrid · Rating 4 out of 5]

Boken er absolutt verdt å lese. Jeg er ikke enig i alt damene sier, men den får deg til å tenke. Synes den var lettlest og epilogen var virkelig en god oppsummering av forfatterenes syn på tillittsnorge.
Anbefaltes!

[Han Far · Rating 3 out of 5]

3,5

[Greg · Rating 4 out of 5]

Pensum for alle nordmenn.

[Edin Olav · Rating 4 out of 5]

På tide at en slik bok ble publisert på norsk bokhandel. Dyktige forfattere som virkelig vil vekke den norske befolkningen. Vil absolutt anbefale å lese den, den er kort og veldig lettlest.

[Olav Lemvik · Rating 4 out of 5]

Mye spennende å tenke på her ja! Likte Animal Farm referansen... 🐖 Tror jeg skal lese den igjen om noen år, så kanskje jeg har mer å si :)

[Einar · Rating 4 out of 5]

skummelt