What do you think?
Rate this book


498 pages, Kindle Edition
First published December 31, 1998
"Where today are the Pequots? Where are the Narragansett's, the Mohawks, the Pocanets and many other once powerful tribes of our people? They have vanished before the avarice and oppression of the white man ..."This book attempts to explain the genocide of Native American cultures that occurred here in the United States. This genocide started almost immediately upon the arrival of Europeans to America, and it continues to this day. The majority of this book deals with peoples and conflicts that are much less well-known to make its powerful point.
-- Tecumseh, Shawnee
Mange innfødte amerikanske lokalsamfunn mistet 75% eller mer av sine medlemmer på bare noen uker-tapstall av en størrelsesorden som blir spådd i tilfelle av et kjernefysisk holocaust, og i hvert fall større enn i Hiroshima. De overlevende var uvegerlig preget av sjokk, sorg og forvirring. "De som er igjen, har fått motet sitt kraftig redusert," skrev Robert Cushman om indianerne rundt Plymouth, "og de går rundt med nedslått ut-trykk og ser ut som vettskremte mennesker."
Guvernør Bradford i Plymouth, som skrev i 1630-årene, kom med en livfull skildring av "pesten":
[...] de [indianerne] havner i en ynkverdig tilstand der de ligger på de harde mattene sine, sårene bryter går over i hverandre slik at huden deres kleber seg til mattene de ligger på. Når de snur seg, blir faktisk hele den ene siden ut og væsker og flådd av, og de er bare levret blod, høyst skremmende å se på. De har store smerter, pådrar seg forkjølelse og snue og dør som råtne sauer.
Tiggermunkene la merke til mennenes sentrale rolle i puebloenes religiøse liv, og de var selv produkter av et mannsdominert samfunn. De hadde derfor en tilbøyelighet til å konsentrere an-strengelsene sine om guttene, med den paradoksale virkningen at enkelte kvinnesamfunn og -aktiviteter ble mindre forstyrret og følgelig fikk større betydning. Tiggermunkene ydmyket jevnlig menn som forlot folden, ved å fornedre dem i barnas påsyn; av og til demonstrerte de på slående vis deres kraftløshet overfor kolonimakten ved å gripe testiklene deres og vri til. (1 1638 klaget en mann fra Taos over at Fray Nicolas Hidalgo hadde "vridd [penisen hans] så hardt at den brakk i to".)
Georgia nølte ikke med å følge hintet. De høylytte kravene gull på cherokesisk territorium tidligere samme år, og allerede om indiansk jord var blitt enda kraftigere da det ble oppdaget for Jacksons innsettelse vedtok delstatsforsamlingen å utvide sin jurisdiksjon til også å omfatte de innfødte amerikanerne som bodde innenfor delstatsgrensene. Cherokesernasjonen skulle måles opp og deles inn i "jordparseller" og "gullparseller", som så skulle fordeles blant Georgias borgere i et offentlig lotteri. Hver cherokeserfamilie hadde i teorien rett til en eiendom på 640 mål, men det ble ikke gitt noen eiendomsskjøter, og indianere som motsatte seg inndragelsen av eiendommen sin, ble summarisk fengslet. Samtidig gjorde delstaten det ulovlig for en indianer å vitne mot en "hvit" i retten; dermed oppfordret den faktisk sine borgere til å plyndre innfødte amerikanere etter forgodt-befinnende. Nasjonalrådet fikk forbud mot å møtes, bortsett fra i den hensikt å avstå jord, og "hvite" mennesker som bodde innenfor cherokesernasjonens grenser, måtte sverge en troskapsed til delstaten hvis de ikke ville tilbringe fire år i fengsel.
Gjennom resten av Kennedys korte presidenttid og Johnson-administrasjonens første, turbulente år gjaldt uenigheten om fremgangsmåter først og fremst det presserende spørsmålet om innfødte amerikaneres fattigdom. Det var ingen tvil om at for-holdene i de fleste indianersamfunnene var forferdelige. En rekke studier fra begynnelsen av 1960-årene avslørte at mer enn 90% av boligene deres var under enhver norm, spedbarnsdødeligheten var over dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, sykdommer som kunne forebygges som tuberkolose, meningitt og dysenteri, forekom opptil 100 ganger så hyppig som blant befolkningen som kunne forebygges, ellers, deres gjennomsnittlige levealder var 43 år, og med arbeids-ledighetsrater på mellom 40 og 80 % var deres gjennomsnittlige familieinntekt bare på rundt 20% av deres angloamerikanske naboers.
Statistikken over blandingsekteskap gir en antydning om hvor utbredt denne prosessen er. Mens bare omkring 1 % av de hvite amerikanerne og 2% av de svarte amerikanerne gifter seg med partnere fra en annen rase, hadde over 50 % av alle gifte, inn-fødte amerikanere ikke-indianske ektefeller i 1990. Hvis denne tilbøyeligheten fortsetter, vil andelen av innfødte amerikanere som har minst 50% "indianerblod" i seg (Wheelers terskel for å være "indianer") ifølge en autoritativ beregning synke fra rundt 87% i 1980 til bare omkring 8% i 2080.