Aisha Shezadi Kausar var en kjent figur i det norske islamistmiljøet da hun reiste til Syria og sluttet seg til IS i 2014. Med seg hadde hun sin ettårige sønn. Noen måneder senere var gutten død.
Tre år etter dukket Aisha opp i en kurdisk fangeleir og sa hun ikke lenger var del av IS. Men hvordan kunne en jente fra Bærum i det hele tatt slutte seg til en terrorgruppe som sjokkerte en hel verden?
Kristin Solberg, kjent som Midtøsten-korrespondent for NRK, har stått ved frontlinjen i kampen mot IS, ofte i frykt for sitt eget liv. I jakten på svar har hun reist i restene av kalifatet og i tre år ført samtaler med Aisha og dem rundt henne.
Resultatet er en historie om oppvekst med mobbing og vold, om radikalisering og om livet i kalifatet. Det er også fortellingen om en journalist som har sett IS' grenseløse brutalitet med egne øyne.
Kristin Elisabeth Solberg er en norsk journalist som fra februar 2015 er NRK-korrespondent med base i Istanbul. Tidligere har hun vært korrespondent for Aftenposten og den svenske avisen Dagens Nyheter i Afghanistan, Pakistan og India. Hun har bodd i Kairo og dekket Midtøsten. Hun har bachelor i journalistikk og master i internasjonale relasjoner ved London School of Economics. I 2014 fikk hun Den store journalistprisen og Bjørnsonprisen. Sammen med Per Edgar Kokkvold ble hun tildelt den aller første Gunnar Sønstebys minnepris i 2015.
«De som sluttet seg til IS, er mye snakket om, men sjelden med».
Denne er en drøm for oss som elsker journalistikk som tør å være både empatisk og kritisk samtidig. Jeg syns Solberg skriver som en gud - enkelt og forståelig, alltid balansert, og med evnen til å se nyanser og flere perspektiver.
«Hovedkarakteren» i bøker er nesten alltid den vi sympatiserer og identifiserer oss med - i Aishas tilfelle blir denne prosessen MYE vanskeligere, en stor skrivebragd for meg.
Jeg leser sånne bøker - om det nå er om høyreekstreme, religiøse fundamentalister eller terrorister - fordi jeg har et ønske om å forstå hvorfor de blir det de blir. Det samme ønsket har tydeligvis Kristin Solberg. Og hun klarte å få meg til å forstå hvorfor Aisha reiste til IS. Etter all volden, utenforskapet og desperasjonen og etter å ha prøvd alle ikke-ekstreme alternativer var IS neste skritt. Det eneste valget Aisha har tatt som jeg virkelig ikke forstår, er det siste..
Kan ikke annet enn å sammenligne boka med "to søstre" av Seierstad: en bok jeg syntes aldri skulle vært skrevet fordi hun hadde ikke noen historie! Denne her er så uendelig mye bedre. Løp og les!
Årets første bok ble Den andre. Om du likte To søstre, er dette boka for deg - og kanskje også om du ikke likte den, ettersom Solberg i større grad gir (tilsynelatende) lite filtrert informasjon om hva det innebærer å reise ned og delta i IS som kvinne, rett fra kilden. En unik leseopplevelse.
Et mesterverk! Solbergs bok gir innblikk i Aisha Shezadi Kausars livsreise, fra oppveksten i det islamistiske miljøet i Bærum til hun slutter seg til IS og reiser til Syria, og senere igjen vender tilbake til Norge og stilles for retten. Grunnen til dette er det godt gjort å ikke ha fått med seg. Full mediadekning av rettsaken og nyhetsbildet sikkret dette. Aldri før har det blitt løftet frem av journalister som Solberg klarer, fra Aishas perspektiv på kampen det var. Hvordan det gikk til at kvinnen tok dette sjebensvalget. Sønnens død.
Helt ufattelig skrivearbeid og research. Gravejournalistikk på sitt beste! Forfatteren er transparent, det er flere boksider som beskriver fremgangsmåte i reaserchen. Skrevet av ei som virkelig kan det hun snakker, om etter å ha vært korrespondent fra Midtøsten for NRK. Skikkelig imponert! En must-read!
Jeg likte måten denne var skrevet på, i du-form, som et slags brev til den forfatteren prøver å forstå. Jeg likte at den får frem kompleksiteten i et menneske. Jeg likte at den får frem konsekvensene av ens handlinger. Jeg likte boka, selv om den var veldig, veldig vond å lese. Spesielt historien om Ibrahim var ufattelig vond.
I denne boka tar Kristin Solberg leseren med seg på reisa til Aisha Shezadi sin historie fra hennes oppvekst og vei inn til det islamistiske miljøet i Norge, til korleis endte opp i Syria.
Kristin Solberg forteller ufiltrert innsiden av IS og den brutale kvardag som medfølger, samt kvinners rolle i IS. Det eg sitter igjen med er spørsmål som: Kva er det som virkelig muliggjør slik brutalitet? Og kva er det som muliggjør at nokon støtter ekstrem vold? Kva kan lede individer inn i å tilslutte seg IS?
Eit stort pluss med boka er at Kristin aldri rettferdiggjøre valgene til Aisha, men forklarer heller historien hennes på en så nær og rettferdig måte som mulig som gjør at leseren kan forstå hennes valg om å reise til Syria. Det er tydelig at hovedpersonen har ein forhistorie som er prega av isolasjon, vold og utenforskap. I istedenfor å fremmedgjøre Aisha, får heller Kristin Solberg fram at Aisha som alle oss andre, er eit menneske med egen historie, noko som igjen har påvirka hennes valg i livet.
Denne boken er veldig interessant for alle som vil få litt mer innblikk om hvorfor folk slutter seg til ekstremisme. Utenforskap, dårlig familierelasjonene, osv. jeg likte ikke måten forfatteren brukte «du-form» fortellingene, men ellers synes jeg at forfatteren var veldig flink til å fortelle historien til Aisha.
I en tid som kanskje kan seiast å vera karakterisert av polarisering er dette ei bok vi absolutt treng. For det er så viktig å hugse på at alle menneske er nettopp det; menneske- på godt og vondt, med kjensler, historie og framtidsønsker. Samstundes må vi også klare å sjå det store biletet. Solberg si bok balanserer dette godt synes eg og boka er velskrevet.
Knotete skrevet. Du-formen som forfatteren bruker treffer ikke helt hos meg. Ganske sikker på at det skal være et virkemiddel, men symbolikken flyr milevis over hodet mitt og gjør dermed at teksten blir seig og føles overbærende.
Historien er heftig og vemodig. Søken etter å få tilfredsstilt de menneskelige behovene for å bli sett og føle tilhørighet får så fatale konsekvenser når løsningen tilsynelatende ligger i å slutte seg til IS' ideologi og levemåte.
Godt skrevet om hvordan hele historien til et menneske kan drive en til å gjøre noe som for oss utenforstående virker helt ubegripelig. Vi har blitt foret med historier om IS-kvinnene det siste tiåret gjennom nyheter og media, men ikke fra det perspektivet jeg selv mener er det viktigste: deres eget. Dette var derfor verdifull lesning, etter min mening. Anbefaler denne for alle med noe snev av interesse for tematikken, enten det er brennende engasjement eller mild nysgjerrighet.