Nach zehn fernsehlosen Jahren in Berlin kehrt Böddi Steingrimsson als Lehrer in seinen Heimatort zurück, eine spießige Kleinstadt im Norden Islands. Als der Schulleiter ihm kündigt, setzt der Antiheld den Kampf gegen den Verlust der Kultur mit einem eigenen Blog fort. Doch es kommt noch schlimmer: Nach dem Tod seiner Mutter muss Böddi aus dem Elternhaus ausziehen. Das reicht, um endgültig durchzudrehen …
Hallgrímur Helgason is an Icelandic author, painter, translator, cartoonist and essayist. He has studied at the School of Visual Arts and Crafts in Reykjavík and the Academy of Fine Arts in Munich.
His most famous works are 101 Reykjavík, which was made into a popular film, and Höfundur Íslands (Iceland's Author), which won the Icelandic Literary Prize in 2001. He was nominated for the prize again in 2005 for the novel Rokland (Stormland), along with the Nordic Council's Literature Prize for 101 Reykjavík and Rokland.
En fantastisk sjov og tragisk islandsk tour de force om en lettere usympatisk men senere også triste mands ene kamp mod Vestens forfald og det materiale kultur.
Að lesa þessa bók var dálítið eins og að horfa á bílslys í slow motion, þú vilt ekki horfa því þú veist það getur ekki endað vel en það er erfitt að líta undan.
Stormland ble utgitt på norsk i 2008. Den har altså ligget urørt en tid før jeg åpnet den. Det er en bisarr, men tidvis morsom fortelling. Alvoret og det makabre tar etter hvert mer og mer overhånd, men det er hele tiden en fascinerende fortelling om Böddi og folka rundt ham i Krókur. Han er en bitter, rasende og mislykket person med vrangforestillinger som tar over kontrollen. Men han absolutt ikke uten sympatiske trekk. Hele samfunnet som blir beskrevet er litt skakkjørt. Forfatteren skriver fantastiske, kronglete setninger, men noen av dem blir i overkant rare: nesten som man mistenker at oversetteren har bommet?
«Böddi strente ned til husrestene og snuste rundt der, som en hund som ble avspilt med feil hastighet» «Utenforvokste mørket, som en praktfull plante» «….dukket disse to loddrette røde strekene frem, som en fjellrevs glødende øyne i hvit snøføyke» «…sa Aron med en stemme som var like rutete som det rødhvite ansiktet hans» «Sjøen kjælte med landet, lik en mann som ligger på en sofa og fikler med et komplisert barneleketøy» «Uthusene ble utelukkende holdt sammen av historien»
Kan også være at det er et utslag av avansert humor? Jeg kommer til å lese flere bøker av Helgason. Denne ga mersmak
Stormland er en fremragende bog! For mit vedkommende måske årets bedste læseoplevelse.
Hovedpersonen Bøddis rablende rasen mod det moderne ånd- og sjæleløse samfund bringer mindelser om Dostojevskijs Kældermennesket (og Bøddi bor da også i en kælder!), men indholder ud over de mange henvisninger til navnlig tysk litteratur, også en skarpt skåret civilisationskritik af det moderne massekultursamfunds bundløse materialisme, en fortabelsehistorie og en lang række groteske og morsomme situationer der overskrider grænsen for det direkte platte med meget sikker hånd. Roman fortælles ubesværet i en lang række stillejer, der rangerer fra det højstemte, revolutionære og intellektuelle til plat og lummert hverdagssprog.
Romanen er rigtig god. Den får fem stjerner for sproget, stilen, figurerne og i særdeleshed hovedpersonen Bøddi.
Forfatteren får, gennem Bøddi, virkelig revset den moderne mediekultur og han har jo ret i, at vi ikke just bliver mere reflekterende og åndsrige af at stirre på skærme det meste af tiden. Så der en både et dybere budskab i romanen, samtidig med den er underholdende og sjov.
Men som det gælder med de fleste nye romaner, så kunne den snildt være mindst hundrede sider kortere.
There was a lot in there that I really loved, but he tends to go on and on about things that don't matter and aren't very interesting or fun to read. And the ending was kind of.. like he hadn't really thought that part through and wrote it in a hurry. Good book, though, and well worth a read.
One man determined to change the society with a revolution. Stormland is both his family house where he grew up, an allegory on his Island and perhaps a storm is what is needed to awaken us from our cultural coma.
A funny but also sad story of a misfit that almost finds his place and meaning with life..
Besta bók HH síðan Þetta er allt að koma. Hann heldur manni vel við efnið með mótmælandasöngli Bödda Steingríms sem er sjaldgæf rödd nú á tímum rakaðra punga og áspýttu tani. Endirinn full endaslepptur kannski, og B-mynda-legur, dáldið antiklimax eftir skemmtilegt hjakk lengi vel.
Sprogligt er den lidt irriterende, der er for mange korte sætninger og uelegante konstruktioner. Jeg vælger at tro, at fejlen ligger i den danske oversættelse.