What do you think?
Rate this book
Himmlers Norge: Nordmenn i det storgermanske prosjekt
"Jeg elsker nordmenn!" sa Reichsführer-SS Heinrich Himmler under sitt første besøk i Norge i 1941.
Fra 1940 til 1945 brukte hans SS-organisasjon store ressurser for å rekruttere nordmenn til tjeneste som soldater, politifolk og vaktmannskaper. Likevel ble det totale antall norske Waffen-SS-frivillige knapt fem tusen.
Men hvorfor elsket Himmler nordmenn, og hvorfor var SS så interessert i Norge? I boken "Himmlers Norge" avdekkes SS' raseidelogiske idealisering av nordmenn som "praktgermanske" odelsbønder, vikinger og kolonisatorer og hvordan dette formet organisasjonens virksomhet i Norge under okkupasjonen. Himmler søkte også å utnytte den store makt som avtalen med Terboven hadde gitt ham til å "SS-ifisere" Norge. Boken undersøker hvilke metoder SS' brukte for å realisere sine ambisjoner i Norge, hvordan de søkte å forme de norske frivillige til lojale "politiske soldater" og i hvilken grad dette lyktes.
Rekrutteringen av germanske frivillige til Waffen-SS var ikke bare motivert av militære hensyn, men like mye av ønsket om å bygge opp et lojalt "statsbeskyttelseskorps" som skulle forandre landet til en SS-stat. SS' rekruttering av nordmenn knytter på en ny og oppsiktsvekkende måte det norske okkupasjonsregimet til Holocaust og rasekrigen i øst og til Himmlers fremtidsvisjoner om et raserent Europa.
Fra 1940 til 1945 brukte hans SS-organisasjon store ressurser for å rekruttere nordmenn til tjeneste som soldater, politifolk og vaktmannskaper. Likevel ble det totale antall norske Waffen-SS-frivillige knapt fem tusen.
Men hvorfor elsket Himmler nordmenn, og hvorfor var SS så interessert i Norge? I boken "Himmlers Norge" avdekkes SS' raseidelogiske idealisering av nordmenn som "praktgermanske" odelsbønder, vikinger og kolonisatorer og hvordan dette formet organisasjonens virksomhet i Norge under okkupasjonen. Himmler søkte også å utnytte den store makt som avtalen med Terboven hadde gitt ham til å "SS-ifisere" Norge. Boken undersøker hvilke metoder SS' brukte for å realisere sine ambisjoner i Norge, hvordan de søkte å forme de norske frivillige til lojale "politiske soldater" og i hvilken grad dette lyktes.
Rekrutteringen av germanske frivillige til Waffen-SS var ikke bare motivert av militære hensyn, men like mye av ønsket om å bygge opp et lojalt "statsbeskyttelseskorps" som skulle forandre landet til en SS-stat. SS' rekruttering av nordmenn knytter på en ny og oppsiktsvekkende måte det norske okkupasjonsregimet til Holocaust og rasekrigen i øst og til Himmlers fremtidsvisjoner om et raserent Europa.
663 pages, Paperback
First published February 7, 2013
1 person is currently reading
20 people want to read
About the author
Terje Emberland
19 books5 followersTerje Emberland is a Norwegian historian and author.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 4 of 4 reviews
October 12, 2018
Hvem trenger påskekrim når man har gode historietekster?
Boken presenterer funn gjort i et forskningarbeide initiert av det norske Holocaust-senteret. Det er en murstein på 503 sider, det aller meste svært lesverddig, men allerede på side ti og elleve fant jeg noe interessant:
“Allerede tidlig i forskningsprosessen tvang det seg imidlertid frem en forskyvning i erkjennelsesprosessen: Det var fortsatt viktig å avdekke norske soldaters deltagelse i massakrer på sivile, men hovedinteressen dreide seg i regning av det overordnede spørsmål om hvorfor SS og Himmler satset så sterkt på å sende norske frivillige til østfronten. I kortformel er svaret at de norske frivillige ble sendt dit for å foredle og utvikle sitt rasegrunnlag, for å bli herdet og frigjort fra sivilisatoriske handlingskoder, og for deretter å returnere til Norge og utgjøre en ny styringselite basert på en sammensmeltning av overlegne rasekvaliteter og SS’ handlingsetos.”
Det slo meg umiddelbart at dette er en beskrivelse som langt på vei kan brukes på dagens IS: De er ikke så veldig raseorienterte, men de er (mener de i alle fall selv) desto mer religiøst orienterte. Deres prosjekt om å rekruttere så mange som mulig til det som med stor sannsynlighet må antas å være en håpløs militær kamp i Syria og Irak, gir mening dersom man antar at grunnlaget for å rekruttere unge mennesker dit, er for å (for å omskrive Emberland og Kott, ved å bytte ut “SS” med “IS”): “I kortformel er at de frivillige ble sendt dit for å utvikle sitt religiøse grunnlag, for å bli herdet og frigjort fra sivilisatoriske handlingskoder, for deretter å returnere til sine hjemland og utgjøre en ny elite basert på en sammensmeltning av overlegne religiøse kvaliteter og IS’ handlingsetos”. Dersom denne tolkningen har noen gyldighet, så viser den en ganske klar parallell mellom nazistenes forbrytelser på østfonten, der de på rasemessig og ideologisk grunnlag slaktet ned sivile som de betraktet som mindreverdige (slavere og jøder spesielt) og det IS gjør i dag: IS gjør som vi vet lignende ting overfor folkegrupper og andre de som definerer som mindreverdige, inkludert men ikke begrenset til shia, yezidi, homoseksuelle, absolutt alle som ikke retter seg etter deres påbud. Det utøves ekstrem vold og massedrap som bærer preg av rene nedslaktinger. Dette er naturligvis mer enn ille nok i seg selv, men det blir ennå værre dersom man betrakter det som en øvelse, en forberedelse for handlinger som skal utføres i forbryternes hjemland etter at kampanjen i Irak/Syria lider et forutsigbart militært tap og utøverne sendes hjem, mange/de fleste antagelig uten å straffes for hva de er gjort.
Man skal naturligvis være forsiktig med “Hitling” (jfr. “Goodwins lov”), men i dette tilfellet er det mulig at parallellene er litt for direkte og litt for nære til at det er lurt å ignorere dem: Det ser rett og slett ut til at IS har lest playbooken til Himmlers SS og nå gjennomfører endel av det som står der.
Etter å ha arbeidet meg gjennom alle 503 sidene i denne fascinerende boken. Det er for meg nå ganske soleklart at SS var en imponerende organisasjon. Det var ikke på noen måte flaks som gjorde at de ble beseiret, de var en formidabel motstander, og hjelpe meg så glad jeg er for at de ikke vant andre verdenskrig.
Det systematisk brutaliserte, rasistiske samfunnet de møysommelig planla og utvilsomt ville gjennomført etter en seier i krigen ville vært veldig mye værre enn vi naive etterkrigsborgere heldigvis er i stand til å forestille oss. Ett eksempel som på ingen måte det mest oppsiktsvekkende, men et veldig nærliggende et: Den siste konsentrasjonsleiren SS bygget var ... på Mysen. Den var under oppbygging når krigen ble avsluttet, og var ment å ha plass til fem tusen fanger og var bemannet bl.a. av personell med erfaring fra konsentrasjonsleirer i Tyskland og øst-europa (frasen som ble brukt var "dypt kompromitterte mht massemord og krigsforbrytelser", eller noe i den dur). Leiren ble allerede under oppstartfasen brukt i "opplæringsøyemed" slik at SS-rekrutter gjennom praktisk arbeid skulle lære seg den "nødvendige hardhet" i sin omgang med sine ideologiske motstandere både innenfor og utenfor landets grenser. Det er en slik ondskap at det er vanskelig å vri hodet sitt rundt det, men skjedde altså under seks mil fra der jeg sitter nå og ca. 73 år siden, altså ikke langt unna, og ikke (veldig) lenge siden.
Et annet aspekt som forfatterne trekker frem i sin oppsummering er SS sitt fokus på “kleinarbeit”, kanskje best oversatt til “arbeide i det små og skjulte”. De jobbet jevnt og trutt med å finne frem til ideologiske (og rasemessig) pålitelige personer som de allerede i mellomkrigstiden knyttet til seg i et nettverk gjennom politisamarbeid, studentutveksling, jordbruks/bondestevner o.s.v. etc. Dette nærmest “undergrunnsarbeidet” var for meg helt ukjent, og det kaster et nytt lys på det påvirkningsarbeidet som ble gjort båe i Norge og antagelig andre steder i europa for å forberede den gjennomrasistiske germanske staten som var SS sin visjon.
Veldig spennende og lærerik bok. Øyeåpner på både den ene og andre måten.
Boken presenterer funn gjort i et forskningarbeide initiert av det norske Holocaust-senteret. Det er en murstein på 503 sider, det aller meste svært lesverddig, men allerede på side ti og elleve fant jeg noe interessant:
“Allerede tidlig i forskningsprosessen tvang det seg imidlertid frem en forskyvning i erkjennelsesprosessen: Det var fortsatt viktig å avdekke norske soldaters deltagelse i massakrer på sivile, men hovedinteressen dreide seg i regning av det overordnede spørsmål om hvorfor SS og Himmler satset så sterkt på å sende norske frivillige til østfronten. I kortformel er svaret at de norske frivillige ble sendt dit for å foredle og utvikle sitt rasegrunnlag, for å bli herdet og frigjort fra sivilisatoriske handlingskoder, og for deretter å returnere til Norge og utgjøre en ny styringselite basert på en sammensmeltning av overlegne rasekvaliteter og SS’ handlingsetos.”
Det slo meg umiddelbart at dette er en beskrivelse som langt på vei kan brukes på dagens IS: De er ikke så veldig raseorienterte, men de er (mener de i alle fall selv) desto mer religiøst orienterte. Deres prosjekt om å rekruttere så mange som mulig til det som med stor sannsynlighet må antas å være en håpløs militær kamp i Syria og Irak, gir mening dersom man antar at grunnlaget for å rekruttere unge mennesker dit, er for å (for å omskrive Emberland og Kott, ved å bytte ut “SS” med “IS”): “I kortformel er at de frivillige ble sendt dit for å utvikle sitt religiøse grunnlag, for å bli herdet og frigjort fra sivilisatoriske handlingskoder, for deretter å returnere til sine hjemland og utgjøre en ny elite basert på en sammensmeltning av overlegne religiøse kvaliteter og IS’ handlingsetos”. Dersom denne tolkningen har noen gyldighet, så viser den en ganske klar parallell mellom nazistenes forbrytelser på østfonten, der de på rasemessig og ideologisk grunnlag slaktet ned sivile som de betraktet som mindreverdige (slavere og jøder spesielt) og det IS gjør i dag: IS gjør som vi vet lignende ting overfor folkegrupper og andre de som definerer som mindreverdige, inkludert men ikke begrenset til shia, yezidi, homoseksuelle, absolutt alle som ikke retter seg etter deres påbud. Det utøves ekstrem vold og massedrap som bærer preg av rene nedslaktinger. Dette er naturligvis mer enn ille nok i seg selv, men det blir ennå værre dersom man betrakter det som en øvelse, en forberedelse for handlinger som skal utføres i forbryternes hjemland etter at kampanjen i Irak/Syria lider et forutsigbart militært tap og utøverne sendes hjem, mange/de fleste antagelig uten å straffes for hva de er gjort.
Man skal naturligvis være forsiktig med “Hitling” (jfr. “Goodwins lov”), men i dette tilfellet er det mulig at parallellene er litt for direkte og litt for nære til at det er lurt å ignorere dem: Det ser rett og slett ut til at IS har lest playbooken til Himmlers SS og nå gjennomfører endel av det som står der.
Etter å ha arbeidet meg gjennom alle 503 sidene i denne fascinerende boken. Det er for meg nå ganske soleklart at SS var en imponerende organisasjon. Det var ikke på noen måte flaks som gjorde at de ble beseiret, de var en formidabel motstander, og hjelpe meg så glad jeg er for at de ikke vant andre verdenskrig.
Det systematisk brutaliserte, rasistiske samfunnet de møysommelig planla og utvilsomt ville gjennomført etter en seier i krigen ville vært veldig mye værre enn vi naive etterkrigsborgere heldigvis er i stand til å forestille oss. Ett eksempel som på ingen måte det mest oppsiktsvekkende, men et veldig nærliggende et: Den siste konsentrasjonsleiren SS bygget var ... på Mysen. Den var under oppbygging når krigen ble avsluttet, og var ment å ha plass til fem tusen fanger og var bemannet bl.a. av personell med erfaring fra konsentrasjonsleirer i Tyskland og øst-europa (frasen som ble brukt var "dypt kompromitterte mht massemord og krigsforbrytelser", eller noe i den dur). Leiren ble allerede under oppstartfasen brukt i "opplæringsøyemed" slik at SS-rekrutter gjennom praktisk arbeid skulle lære seg den "nødvendige hardhet" i sin omgang med sine ideologiske motstandere både innenfor og utenfor landets grenser. Det er en slik ondskap at det er vanskelig å vri hodet sitt rundt det, men skjedde altså under seks mil fra der jeg sitter nå og ca. 73 år siden, altså ikke langt unna, og ikke (veldig) lenge siden.
Et annet aspekt som forfatterne trekker frem i sin oppsummering er SS sitt fokus på “kleinarbeit”, kanskje best oversatt til “arbeide i det små og skjulte”. De jobbet jevnt og trutt med å finne frem til ideologiske (og rasemessig) pålitelige personer som de allerede i mellomkrigstiden knyttet til seg i et nettverk gjennom politisamarbeid, studentutveksling, jordbruks/bondestevner o.s.v. etc. Dette nærmest “undergrunnsarbeidet” var for meg helt ukjent, og det kaster et nytt lys på det påvirkningsarbeidet som ble gjort båe i Norge og antagelig andre steder i europa for å forberede den gjennomrasistiske germanske staten som var SS sin visjon.
Veldig spennende og lærerik bok. Øyeåpner på både den ene og andre måten.
Read
August 20, 2023Hørte denne på lydbok. Ikke gjør samme feil som meg! Helt håpløst med «fagbok» på øret. Stopp i opplesninga hele tida - for å «sidekommentere» alle notene. Dette funka ikke for meg. Lydbøker må flyte, være uavbrutt. Historiene i boka er interessante, men jeg falt av gang på gang:/
January 2, 2026
Det ligger utrolig mye arbeid bak denne boken. 663 sider sier sitt. Den er meget detaljert og blir derfor ganske tung å komme gjennom, selv for en som er mer enn normalt interesser i historie fra krigen.
December 28, 2020
Detaljert og uhyre interessant om nordmenn og SS.
Displaying 1 - 4 of 4 reviews