Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.
I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.
N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.
Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.
i cannot describe how dear this book has become to me. nhu diep writes so beautifully and you can feel everything with her like you’re there. my vietnamese-norwegian soul hurts
3,5 To bøker i en, med veldig forskjellig skrivestil. Jeg likte godt første halvdel om oppvekst i en familie som har flyktet til Norge. Andre del om brorens død ble litt langtekkelig og dagbokaktig. Jeg liker de korte kapitlene, diktene, språket. Det er en kjærlighetshistorie til foreldrene som har ofret mye for å gi barna et bedre liv, men også en beskrivelse av det foreldrene ikke fikk til i den nye tilværelsen - boka er nyansert.