Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med "Tanger", som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, "Leiegården" (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest løfterike og nyskapende forfattere. "Grøftetildragelsesmysteriet" (1999), den første boken om Thomas Myrbråten, innbrakte forfatteren den høythengende Sult-prisen. Romanen "Compromateria" (2002) la nye alen til forfatterens vekst og viste at han kan skrive suveren samfunns- og kulturkritisk fabelprosa. Også "Elvestengfolket" (2003) ble mottatt med fantastiske anmeldelser, og fjerde og avsluttende bok i denne romansyklusen, "Uranophilia" ble belønnet med Natt&Dags Osloprisen 2005 for Årets bok og Kritikerprisen 2005. I 2006 kom han med romanen "Inn". "Straahlbox" (2010) er hans hittil siste roman, og den ble nominert til Brageprisen. Thure Erik Lund har også utgitt essaysamlingene "Om naturen" (2000), "Forgreininger" (2003), "Språk og natur" (2005) og "Om de nye norske byene og andre essays" (2006). I 2009 er han blitt tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.
Eg hadde gløymd kor oppslukande Lund er, korleis ein så gradvis let seg overtyde av dei ville ideane hans. Her er det så god samanheng mellom form og innhald at eg igjen fekk oppleve kjensla av korleis litteratur kan noko andre kunstformer ikkje kan.
Lund er som Fløgstad: så merkeleg framsynt, skremmande profetisk, men som i mykje større grad framstår som ein gal eremitt som alle lo litt av og synest var underhaldande, men som plutseleg viste seg å ha rett.
Lund ga oss eit språk for å forstå kunstig intelligens og teknofascismen lenge før vi tenkte det skulle bli ein politisk realitet.