Dag Solstad. Uskrevne memoarer er fortalt til Alf van der Hagen gjennom en periode på ti år. Materialet er deretter bearbeidet til én sammenhengende tekst: en forbløffende åpen samtale om liv og verk, om slekt, barndom og ungdom, om voksne år og begynnende alderdom. Solstad forteller levende og konsentrert om kunstnerisk selvsikkerhet og sosial usikkerhet, om tidsånd og historiebevissthet, om politikk og metafysikk, om diktning og atter diktning. Dag Solstad. Uskrevne memoarer er en stor bok om hvordan en bemerkelsesverdig mann med en broket fortid er i ferd med å bli det stadig flere gjenkjenner ham som: Norges betydeligste kunstner i dag, uansett sjanger.
Dette er min kopp te. En eneste stor protest mot tilværelsen. Et helt liv! Så utrolig befriende, i hvert fall for leseren, men muligens ikke for Solstad selv. Hagen får det beste ut av den polemiske Solstad. Hadde aldri trodd Solstad skulle gå med på noe slikt? Men det er, som krølltoppen selv sier, sannsynligvis det nærmeste vi kommer en biografi om ham. Aldri har jeg lest en så korpulent bok så fort. Bør definitivt ha plass i en hver bokhylle rundt om i det ganske land.
Det er ein kunst å skrive ei slik bok, med så myjekunnskap og så mange vettuge tankar om kva eit anna menneske har skrive. Eg har også lese van der Hagens samtalebok med Kjell Askildsen,også den av høg klasse. Eg håpar Alf van der Hagen skriv fleire slike bøker!
Underholdende, lettlest og til dels innsiktsfullt om Dag Solstad og hans forfatterskap. Jeg kunne ønsket meg litt mer temperatur og motstand fra van der Hagen i dialogene.