Den vellykkede forretningsmannen Olaf Olsvik red høyt på 1980-årenes jappebølge. Han drev stort innenfor tekstilindustrien, men utviklet etter hvert et ekstremt misbruk av alkohol, piller og kokain. Den kostbare og ekstravagante livsstilen lot seg vanskelig kombinere med familieliv og mer eller mindre lovlydig forretningsdrift. Etterhvert forlot han da også begge deler til fordel for enhver lyssky virksomhet som kunne skaffe ham penger til rusmidler. I denne usedvanlig selvutleverende beretningen om en narkoman og kriminell forretningsmann avdekkes sider ved norsk virkelighet som vi aldri tidligere har fått innblikk i. Boken gir et rått og usminket bilde av hverdagen til en norsk næringslivsnarkoman, en mann med en uhyggelig livshistorie, men også en vilje til å legge absolutt alle kort på bordet. Rus og Rolex er ført i pennen av Bjørn Olav Jahr, en journalist og forfatter med god innsikt i den næringslivsverden han beskriver.
Utrolig interessant bok om en hvitsnippsnarkoman som opplevde jappetiden på 80- og 90-tallet på en noe annerledes måte enn meg selv. Fikk meg til å tenke - hvor mange rundt meg slet med det samme som Olsvik? Tankevekker!
"Rus og Rolex" starter som et knyttneveslag. Og så tar det av. Dette er ikke bare en utrolig sterk historie, den er også utrolig sterkt fortalt. For meg var boka sterkt vanedannende, en pageturner jeg ikke kunne legge fra meg før jeg hadde lest den fra perm til perm i ett jafs. Olaf er usedvanlig ærlig og selvutleverende, og sammen med forfatter Bjørn Olav Jahr har han skrevet en svært viktig bok, fordi den gir et fascinerende og troverdig bilde av en type narkoman vi aldri ser - en som holder fasaden intakt, med alle de katastrofale konsekvenser det har for familieliv og forretningsforhold. Olaf Olsvik var en virkelighetens Wonderboy, høy på livet og ikke minst høy på seg selv. Hvitsnippskriminaliteten for å finansiere et økt forbruk av kokain og piller er like spennende lesning som det er rystende, der Olsvik blant annet utnytter sønnen sin for egen vinnings skyld. Alle kjenner vi tilsynelatende suksessrike mennesker som klamrer seg til en fasade. Jeg tror "Rus og Rolex" kan bidra til større åpenhet og at man tør å spørre folk som ser ut til å slite "hvordan har du det egentlig". Det reddet Olaf Olsvik. Og det kan redde mange andre.
En bok som bør leses, selv om jeg synes hovedpersonen har en skremmende distanse til det han har gjort med sine nærmeste gjennom mange år. Fortelleren er distansert og referer historien, men jeg opplever ingen anger.