I etterkrigs-Oslo vokser 11-åringen Tom opp sammen med sin mor, kunstmaleren Lister, og hennes to elskere. Krigen kaser fortsatt skygger: Toms far er død, myrdet som overløper og angiver for tyskerne, og Lister forfølges på Oslos utesteder av oppnavnet hun har pådratt seg som elskerinnen til sjefen for den tyske sikkerhetstjenesten under okkupasjonen. Men den bærende dramatikken i Hestehodetåken foregår like fullt på et nåtidsplan. Med Tom som betrakter, fører romanen rett inn i det spenningsladede spillet mellom Lister, sjarmøren Robert og forfatteren Munken. Erotikken forsterkes når den frodige hushjelpen Helga ankommer fra Island, og for Tom blir dette støtet til en seksuell oppvåkning. Med et fokus som stadig skifter mellom disse fem personene, skildrer Hestehodetåken det erotiske maktspillet dem i mellom i et tett og nærgående språk. Og julaften 1951 blir et burlesk høydepunkt.
Hvornår og hvordan bliver en dreng til en mand? Hvilke faktorer kan udløse forvandlingen hurtigere, end det ellers ville være sket? Dette ligger i bunden af hele denne roman. Dens sprog er let jazzet og fuldt af sorte tangenter ligesom det flygelspil, en af romanens voksne diverterer med. Drengen er omgivet af anderledes voksne: En mor, der er kunstmaler, kun maler i dagslys og nærmest går i hi i den norske vinter. Hun er kantet i sin omsorg, vil ikke kaldes mor og dyrker ikke meget fysisk kontakt. Flygelspilleren er én elsker, om end ikke meget bevendt som sådan. Munken - et tilnavn - er en anden elsker, som dog forsvinder i skoven eller i alkoholtåger med jævne mellemrum. Når han er der, og han er ædru, fungerer han som halvt far, halvt yndlings-onkel for drengen Tom. Til denne kvartet ankommer i løbet af romanen Helga fra Island. Husfaktotum, der inddrages som model og udøver stor og delvist uønsket (af hende selv) indflydelse på de to mænd. Og på drengen.