I En hinsides mann møter vi en ung forfatter som bestemmer seg for å skrive en roman om sin eksentriske og sporløst forsvunnede onkel. Han drar hjem til onkelen for å lete etter spor, men finner bare noen dagbøker og en mengde løse tråder. Han begynner derfor å sette sammen historien om onkelens liv basert på egne minner, dagbøkene og fortellingene han kan huske fra onkelens avdøde kone. Etter hvert danner det seg et bilde av en mann som jobbet iherdig for å fri seg fra hverdagen og det rutinepregede livet, for å kunne ta et skritt ut i det uforutsigbare og uvisse.
Tetsushi Suwas tekst er et overflødighetshorn av eksentriske handlinger og språklig oppfinnsomhet, og gir et spennende innblikk i et Japan som slites mellom status quo og et ønske om noe nytt. Suwa skisserer en alternativ rømningsvei fra det hverdagslige i en roman full av pussige innfall, humor og filosofiske betraktninger.
Det er noe fåfengt og veldig japansk ved ideen om å rendyrke det banale for å skape en renere hinsidighet. Det som skulle bli et avbrekk fra postmodernistismen var i seg selv ganske postmodernistisk! Jeg tror jeg og onkelen kanskje kunne kommet godt overens. Han virker som en interessant og kløktig fyr