What do you think?
Rate this book
Døden, skal vi danse
Med sedvanlig skarp og humoristisk penn deler Per Fugelli sine tanker og erfaringer som syk, og utfordrer oss om tause og ladete emner.
Jeg er på en spennende oppdagelsesreise og gjør funn som kan skape nysgjerrighet og være lærestykker for flere enn meg. Jeg har alltid vært glad i å grave der jeg står. Jeg har gravd som forsker på Værøy og Røst og i Sameland, etter helse i den norske folkesjelen, etter moralsk gull i Velferdsstaten, etter helsens kilde i Kalahariørkenen. Nå vil jeg grave der jeg ligger på sykeleie og kanskje på kirkegården.
Når nettene blir lange og dagene tomme, tar jeg fram følehorn, blyant og papir og skriver om den verden jeg er i her og nå: På rom 501, i cellegiftstolen, i MR-maskinen, i gynekologisk leie med kikkert i rompa. Jeg er på feltarbeid i sykerollen, i helsetjenesten, i dødsonen - ikke som forsker, men som et søkende menneske på jorden."
Det er en ny side ved Per Fugelli leseren møter denne gang. Med sedvanlig skarp og humoristisk penn deler han sine tanker og erfaringer som syk, og utfordrer oss om tause og ladete emner. Dypest sett handler det om hvordan både mennesket og samfunnet kan tjene på et ærligere samliv med døden.
"Det er ikke lett å si hvordan sykefraværstallene hadde utviklet seg hvis Per Fugelli på mirakuløst vis hadde maktet å være fastlege for oss alle. Jeg tipper at de først hadde steget til himmels, men at de så hadde falt. Først ned på det nivået vi har vent oss til som normalt, og så, sakte, men sikkert sunket til det halve." (Stein Aabø i Dagbladet i anledning tildelingen av Karl Evangprisen 2010 til Per Fugelli)
Jeg er på en spennende oppdagelsesreise og gjør funn som kan skape nysgjerrighet og være lærestykker for flere enn meg. Jeg har alltid vært glad i å grave der jeg står. Jeg har gravd som forsker på Værøy og Røst og i Sameland, etter helse i den norske folkesjelen, etter moralsk gull i Velferdsstaten, etter helsens kilde i Kalahariørkenen. Nå vil jeg grave der jeg ligger på sykeleie og kanskje på kirkegården.
Når nettene blir lange og dagene tomme, tar jeg fram følehorn, blyant og papir og skriver om den verden jeg er i her og nå: På rom 501, i cellegiftstolen, i MR-maskinen, i gynekologisk leie med kikkert i rompa. Jeg er på feltarbeid i sykerollen, i helsetjenesten, i dødsonen - ikke som forsker, men som et søkende menneske på jorden."
Det er en ny side ved Per Fugelli leseren møter denne gang. Med sedvanlig skarp og humoristisk penn deler han sine tanker og erfaringer som syk, og utfordrer oss om tause og ladete emner. Dypest sett handler det om hvordan både mennesket og samfunnet kan tjene på et ærligere samliv med døden.
"Det er ikke lett å si hvordan sykefraværstallene hadde utviklet seg hvis Per Fugelli på mirakuløst vis hadde maktet å være fastlege for oss alle. Jeg tipper at de først hadde steget til himmels, men at de så hadde falt. Først ned på det nivået vi har vent oss til som normalt, og så, sakte, men sikkert sunket til det halve." (Stein Aabø i Dagbladet i anledning tildelingen av Karl Evangprisen 2010 til Per Fugelli)
253 pages, Paperback
First published August 18, 2010
4 people are currently reading
91 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 8 of 8 reviews
October 6, 2025
Mye interessant, men jeg mistet interessen i delen om hva døden betyr. 3,5 stjerner, men runder opp fordi jeg kjente meg sånn igjen i begynnelsen, når han snakker om hvordan andre mennesker møter den som er syk.
February 18, 2014
Med svært mye galgenhumor og kløktighet møter og skriver Per Fugelli om sin egen opplevelse med døden etter at han får diagnosen kreft og det (som skjebnens ironi) etter at han skriver om hvordan andre mennesker fra andre kulturer møter døden, står han plutselig der selv og ser døden prikke han på skulderen.
Får på følelsen av at Fugelli utforsker døden med leseren og ikke minst hva døden har å si for hvordan vi lever.
Dette er ikke en bok om døden, men en bok om livet. Om hvordan døden kan berike vårt liv. Død og liv henger tross alt hånd i hånd. Liker egentlig ikke å "gi" denne boken karakter sånn sett fordi den stikker mye dypere enn underholdning, boken er en personlig beretning om et sårbart menneske som kan miste alt. I tibetansk filosofi så er alle døende, derfor betrakter jeg boken som en beretning om alles død, ikke bare Fugellis.
Fugelli utforsker hva døden vil si i vår kapitalistiske samfunn, der alt skal være liv! Døden er det ultimate nederlaget mot ungdommelighet (som vi idealiserer), botox og Jan Thomas. Det passer liksom ikke inn, derfor er gjenglemt. Fugelli vekker opp døden i folks bevissthet. God bok, selv om enkelte deler blir litt vel politiskkorrekt for min smak. Fugelli hedrer det syke mennesket som en helt. Ja, å være syk å samtidig fungere normalt er en heltedåd (tro meg, jeg er sykepleier!), men jeg har også sett svært bitre mennesker som støtter fra seg alt det gode i deres liv i møte med sin egen død. Borsett fra disse venstreorienterte meningene som hvor Fugelli står politisk vil jeg si at dette er en anmnerledes bok om livet.
Får på følelsen av at Fugelli utforsker døden med leseren og ikke minst hva døden har å si for hvordan vi lever.
Dette er ikke en bok om døden, men en bok om livet. Om hvordan døden kan berike vårt liv. Død og liv henger tross alt hånd i hånd. Liker egentlig ikke å "gi" denne boken karakter sånn sett fordi den stikker mye dypere enn underholdning, boken er en personlig beretning om et sårbart menneske som kan miste alt. I tibetansk filosofi så er alle døende, derfor betrakter jeg boken som en beretning om alles død, ikke bare Fugellis.
Fugelli utforsker hva døden vil si i vår kapitalistiske samfunn, der alt skal være liv! Døden er det ultimate nederlaget mot ungdommelighet (som vi idealiserer), botox og Jan Thomas. Det passer liksom ikke inn, derfor er gjenglemt. Fugelli vekker opp døden i folks bevissthet. God bok, selv om enkelte deler blir litt vel politiskkorrekt for min smak. Fugelli hedrer det syke mennesket som en helt. Ja, å være syk å samtidig fungere normalt er en heltedåd (tro meg, jeg er sykepleier!), men jeg har også sett svært bitre mennesker som støtter fra seg alt det gode i deres liv i møte med sin egen død. Borsett fra disse venstreorienterte meningene som hvor Fugelli står politisk vil jeg si at dette er en anmnerledes bok om livet.
November 21, 2019
Ei kraftfull bok om Fugelli sine teoretiske betraktningar og personlege erfaringar i møte med alvorleg sjukdom.
For ein mann.
Eg sit att med tårer og latter, og ikkje minst audmjuk respekt for denne mannen og hans bokprosjekt i møtet med døden. Han har mykje å lære bort; om korleis helsepersonell bør, og ikkje bør, møte pasienten, om takksemd og redsle, alle desse tankane og kjenslene som døden vekkjer hos han sjølv og i samfunnet, om fellesskapet og naturen. Han byr óg på humor og latter, leik og eventyr der han blandt anna stjel blomar i botanisk hage.
Slik sett handlar boka vel så mykje om livet som døden.
For ein mann.
Eg sit att med tårer og latter, og ikkje minst audmjuk respekt for denne mannen og hans bokprosjekt i møtet med døden. Han har mykje å lære bort; om korleis helsepersonell bør, og ikkje bør, møte pasienten, om takksemd og redsle, alle desse tankane og kjenslene som døden vekkjer hos han sjølv og i samfunnet, om fellesskapet og naturen. Han byr óg på humor og latter, leik og eventyr der han blandt anna stjel blomar i botanisk hage.
Slik sett handlar boka vel så mykje om livet som døden.
June 30, 2018
Boka har gitt meg eit nytt og bedre, meir medmenneskelig, meir forståeleg syn på alvorlig sjukdom og på døden. Den fekk meg til å le høgt og lenge fleire gonger, smile mange gonger, og gråte ein skvett iblant. Anbefalast!
October 25, 2013
Fantastiske Per Fuggeli skriver levende om livet som kreftpasient, på godt og vondt.
April 5, 2015
Tårene trillet gjennom hele boka! Helt fantastisk!
October 11, 2016
For en mann. For en erfaring. For en innsikt. For en inspirasjon. For en bok!
Displaying 1 - 8 of 8 reviews