Åsta Holth er kanskje mest kjent for sine romaner fra Finnskogene. I trilogien Kornet og freden (1955), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967) følger hun de finske innvandrerne som kom til området gjennom to århundrer. Det er et på alle måter storslått historisk romanverk Holth har skrevet. Med stor innlevelse og fortellerteft skildrer hun finnenes vanskelige liv som nybyggere. Med etterord av Aud Korbøl.
Åsta Holth (1904-1999) er en av 1900-tallets store folkelivsskildrere, kanskje mest kjent for sine romaner fra Finnskogene. To store roman-trilogier ruver i forfatterskapet: Mest kjent er Finnskog-trilogien - Kornet og freden (1955), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967) - hvor hun følger de finske innvandrerne som kom til området gjennom to århundrer. Mindre kjent, men ikke mindre interessant er den såkalte Plate-trilogien, der hun forteller sin egen slektshistorie gjennom flere århundrer, og der kirkebrannen i Grue i 1822 har en sentral plass.
Men hun skrev også skuespill, dikt og noveller, og selvbiografien Piga i 1979. Hun var sterkt samfunnsmessig engasjert, medlem av Det kommunistiske parti, tok initiativ til kulturfestivalen Finnskogdagene og skapte Finnskog-bunaden på grunnlag av gamle tradisjoner. Forfatterens hjem på Leiråker er i dag gjort om til et Åsta Holth-museum, og foreningen Åsta Holths venner arrangerer årlige Åsta-dager.