What do you think?
Rate this book
Den terapautiske kultur
I denne boka drøfter Ole Jacob Madsen forestillingen om «den terapeutiske kultur». Hva skjer når den moderne psykologien underlegger seg stadig nye sfærer? Endrer det måten vi forstår oss selv og omverden på? (Hentet fra universitetsforlaget.no)
- GenresPsychology
208 pages, Paperback
First published November 19, 2010
3 people are currently reading
51 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 of 1 review
February 25, 2025
Veldig god analyse av baksidene ved å leve i et psykologisert samfunn. Hovedargumentet handler om hvordan den morderne psykologiens fokus på individet har ført til en "individualisering av problemer", som igjen har bidratt til å ta vekk fokuset fra samfunnsmessige og sosiale årsaker til folks problemer og lagt byrden på individet selv og hjelperne.
Bob Dylan: «Løgnen om at alle bærer deres egen sannhet inne i seg, har skadet en masse og fordummet folk»
Han setter og fingeren på hvordan psykologene, foreningen og psykologien har forsømmet dette ansvaret og er nødt til å komme på banen i den offentlige og akademiske debatten.
Psykologi har også overtatt et ekstremt viktig ansvar som religion og religiøsitet tidligere hadde, et ansvar som også psykologien er lite bevisst:
«Religionens fremste funksjon er å gi mening til lidelsen og hjelpe menneskene til å utholde den ved å lede dem bort fra det som ikke har noen materiel utvei gjennom ritualer og tro, henimot det overnaturlige. Problemet med lidelsen har til alle tider ikke vært hvordan vi skal unngå den, men hvordan man kan omgås den.
"der tradisjonelle religiøse teodiceer før lokaliserte meningen til lidelsen utenfor mennesket, er den terapeutiske kulturens vri å lokalisere meningen og aksepten av lidelsen i mennesket gjennom terapeutiske narrativ om selvet.»
Bob Dylan: «Løgnen om at alle bærer deres egen sannhet inne i seg, har skadet en masse og fordummet folk»
Han setter og fingeren på hvordan psykologene, foreningen og psykologien har forsømmet dette ansvaret og er nødt til å komme på banen i den offentlige og akademiske debatten.
Psykologi har også overtatt et ekstremt viktig ansvar som religion og religiøsitet tidligere hadde, et ansvar som også psykologien er lite bevisst:
«Religionens fremste funksjon er å gi mening til lidelsen og hjelpe menneskene til å utholde den ved å lede dem bort fra det som ikke har noen materiel utvei gjennom ritualer og tro, henimot det overnaturlige. Problemet med lidelsen har til alle tider ikke vært hvordan vi skal unngå den, men hvordan man kan omgås den.
"der tradisjonelle religiøse teodiceer før lokaliserte meningen til lidelsen utenfor mennesket, er den terapeutiske kulturens vri å lokalisere meningen og aksepten av lidelsen i mennesket gjennom terapeutiske narrativ om selvet.»
Displaying 1 of 1 review