Agnes Ravatn er ein av Noregs mest morosame og originale skribentar. Her finn du eit rikt utval av Ravatns vittigaste og skarpaste tekstar gjennom femten år.
Vi får bli med Ravatn til konsultasjon hos ein plastikkirurg, til rettleiing i Scientologikyrkja, på bli-ny-dag, og følge henne i jakta på raske pengar etter ein vond baksmell på skatten.
Gjennom eit mangfald av emne, om alt frå norsk valkamp og (eiga) pornoavhengigheit til konsentrasjonssvikt og livet på bygda, gir Ravatn oss eit friskt perspektiv på moderne kultur og samfunn.
Ravatn har eit observant, underhaldande og kritisk blikk på både politikk og kvardagsliv. Tekstane er tankevekkande og lattervekkande, like sjølvkritiske som samfunnskritiske.
9 i 2024: Jeg digger Agnes Ravatn; hun er virkelig morsom og skriver veldig bra. Det var interessant å se utviklingen i skrivestil og tematikk fra 2007 til 2023. Jeg gir litt trekk for at noen av historiene overlapper for mye (prokrastinering), og at ikke alle essayene er like sterke. Men "Duren fra en hjullaster" var en nydelig perle av en historie; den var det lett å bli blank i øynene av.
Ei herlig samling av korte tekster fra de siste 15 årene. Her omtales alt mulig rart, men ofte veldig hverdagslig. Det er som vanlig mange artige betraktninger fra Ravatn sin side. Jeg synes hun er veldig artig og skriver veldig godt, og at det kanskje kommer aller best frem i slike korte essay som denne boka består av.
Lettlest, men føltes samtidig som jeg leste denne lenge og at den var litt seig fordi det ikke var sammenhengende handling (åpenbart). Likevel synes jeg den var veldig god. Så mye humor og gjenkjennbart - gråt jaggu litt og mot slutten. Veldig gøy å følge med på utviklingen i fokus, forfatterstil og livet som endrer seg over 10+ år
Ravatn var og forblir en stor favoritt. Denne samlingen eldre tekster - som er utgitt i lokalaviser og div tidligere - er både morsom, samfunnskritisk og selvironisk. Herlig humor, rett og slett!
Alle mot alle er ei morosam og mangfaldig samling med essay og artiklar som Agnes Ravatn har skrive gjennom karrieren sin. At Ravatn skriv på nynorsk gir også tekstane eit personleg preg som passar godt til innhaldet (og gir litt plusspoeng hos meg som likar å lese på nynorsk).
Det er kjekt å sjå korleis skrivestilen hennar utviklar seg over tid, etter kvart som ho blir eldre og meir erfaren. Ravatn skriv med humor, sjølvinnsikt og eit skarpt blikk på samfunnet. Fleire av essaya fekk meg til å le høgt, medan eitt kjendest som eit hardt slag i magen (dei som har lese, veit nok kva for eitt).
Det som trekkjer litt ned er det at to av tekstane er påfallande like, så begge trong kanskje ikkje vere med. Nokre av tekstane verkar òg litt utdaterte, men det er vel vanskeleg å unngå når dei opphavleg vart publiserte for ein del år sidan.
Alt i alt ei sterk og underhaldande samling, absolutt verdt å lese.
Min favorittbok av Ravatn, kanskje med unntak av Fugletribunalet. En utrolig morsom og omfattende essaysamling som fikk hele kollektivet til å le til de mistet pusten #høytlesning. Denne konverterte meg til å like nynorsk, det er en bragd.