Evig Søndag

by Linnéa Myhre

Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene triller nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette - og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utellukende om gråtingen.

Evig Søndag følger utviklingen gjennom ett år i Linnéa Myhres liv. Boken lå 11 uker på bestselgerlisten høsten 2012 og er en av Norges mestselende debutromaner gjennom tidene.

Genres: Nonfiction, Mental Health, Biography, Memoir, Contemporary, Scandinavian Literature, Psychology

192 pages, Paperback

First published January 1, 2012

About the author

Linnéa Myhre er fra Molde. Med bloggen Alt du vet er feil ble hun kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards i 2011. Serien La Linnéa leve som gikk på NRK P3s nett-tv fikk pris for beste nett-tv-serie i 2012.

Hun debuterte i 2012 med romanen Evig søndag, som hun fikk Tabuprisen for. Siden har hun utgitt romanene Kjære (2014) og Hver gang du forlater meg(2016). Sistnevnte vant hun ARK-prisen for.

Reviews

[Eirik Sande · Rating 3 out of 5]

3,5 - det kan bli litt mye, selv om det er fint med stillferdige, langsomme og gjentakende søndager

[Ida Jackson · Rating 2 out of 5]

Akk. Dette var en stusselig bok. Den handler om å være spiseforstyrret, deprimert og gå til kjendispsykiater. Jeg er interessert i alle disse tre tingene. Derfor er det sørgerlig at boken er så kjedelig som den er. Den er stillestående og har ingen andre karakterer enn hovedpersonen i seg. Det er nesten ikke dialog, et rart valg når motoren i fortellingen er samtaleterapi.

[Seroxx83 · Rating 3 out of 5]

3.5

[Melissa Tveit · Rating 2 out of 5]

dog-abuse på høyt nivå

[Silje Fox · Rating 4 out of 5]

Sterk og fin bok.

[Ida · Rating 4 out of 5]

Aldri har jeg kjent meg så takknemlig over å faktisk ha et avslappet forhold til mat som etter å ha lest denne boken. Og sjelden har jeg kjent meg så fundamentalt irritert over hvilke standarder unge jenter og kvinner blir stilt opp til, og hva for et kjønnhetspress som legges på dem.

Generasjon prestasjon kaller de oss, og de har et poeng.

Linnéa Myhre kom for alvor som navn på markedet i 2011, da hun markerte seg i et hav av rosabloggere, som en som via en bloggtekst på internett faktisk turte. Hun var villt politisk ukorrekt, stilte seg ytterst negativ til verden rundt seg, og hun hadde en god penn. Hun skrev godt, hvilket gjorde at poengene hennes kom frem.

Denne boken er åpen og ærlig, uten å være sentimental. Den er skrevet i et form for dagbokformat, og den dreier seg om hennes kamp med (eller mot) depresjon og spiseforstyrrelse. Boken begynner med hennes første oppsøking av psykiater, og fra der av følger vi henne gjennom et år med oppturer og nedturer skildret med en dose svart humor og kreativ språkbruk.

Det er vanskelig å si hvem jeg vil anbefale denne boken til. Jeg antar at for noen vil den fungere som en slags “cautionary tale” for hvordan de kan ende opp hvis de begynner å utvikle en tankegang som går i tråd med en spiseforstyrret sin tankegang.

[Hildemy · Rating 4 out of 5]

Det må nevnes at jeg gledet og gruet meg til å lese denne boken. Jeg gruet meg fordi jeg var redd for at alle følelsene og skildringene skulle ta knekken på meg. Jeg sliter tidvis med et ekstremt mørkt syn på livet og fryktet at Linnéas tankesett skulle påvirke meg. Heldigvis gikk det ikke slik.

Linnéa skriver på en måte som er både vakker og hjerteskjærende. Jeg har vært fast leser av bloggen hennes i tre eller fire år, men i 2011 fikk jeg følelsen av at jenta bak bloggen ikke hadde det særlig bra. Av det jeg kunne lese mellom linjene, skjønte jeg såppas, men at det var så ille hadde jeg ingen anelse om.

Det skal sies at Linnéa er tøff. Kanskje det tøffeste mennesket jeg til dags dato vet om. At noen klarer å karre seg opp av det mørket og faktisk innse at det er noe galt er så beundrelsesverdig at jeg ikke finner ord som er sterke nok.

Etter å ha lest ferdig boken, sitter jeg igjen så utrolig mange følelser.

Jeg håper du blir frisk, Linnéa. Jeg heier på deg.

[Helena · Rating 4 out of 5]

Jeg har lest mange reviews av denne boken nå, og jeg må si at Linnéa får utrolig mye ufortjent hets for innholdet. Noen mener at dette ikke kan betegnes som en roman, men heller et blogginnlegg i bokformat - og faktumet er jo at det i all hovedsak er nettopp dét det er. Jeg er ganske sikker på at Linnéa gjentatte ganger har presisert at denne boken er for leserne av bloggen hennes, så når en utenforstående leser denne boken er det klart det hele virker litt ute av kontekst og lite givende.

Alt i alt syntes jeg denne boken er god. Kudos til Linnéa for å skrive såpass ærlig om et tema som er, uheldigvis, alt for tabu per dags dato. Har selv erfaring med psykiske lidelser, deriblant depresjon, og jeg føler at Linnéa i denne boken treffer hodet på spikeren.

Flott jente og flott bok. Virkelig verdt å lese.

[Christoffer · Rating 1 out of 5]

Kort fortalt: ikke verdt papiret den er trykket på. Myhre er kjent som en blogger hvis tema er hennes egne psykiske problemer - herav spiseforstyrrelse. Det er for så vidt greit nok det. Men boken er ingen roman som sådann, den er ett eneste langt blogginnlegg i bokform. Den har ikke noen drivkraft, men er man derimot på utkikk etter klisjeer vil man finne mange. VG slaktet boken til Myhre, men ga henne likevel en ufortjent firer for forsøket. Jeg er ikke like positiv...

[Helene · Rating 5 out of 5]

Loved this novel. It covers a year in the life of ex-blogger (turned author) Linnea Myhre and her struggle with depression and eating disorder. I thought it was a really interesting novel with a lot of insight into the mind of someone struggeling with themselves. Deffinitly worth a read!

Unfortunatly it is only avalible in Norwegian.

[Henrik Hageland · Rating 5 out of 5]

En tankevekker, med et fantastisk «konservativt» språk!

Gjennomlesing nr.2: Enno like aktuell. Fæl, men jamvel sterk og til tider teit morsom. Myhre skuffer ikkje denne gongen heller. Obligatorisk lesing vil ein halda seg oppdatert på topp litteratur frå 2010-åri.

[Marlene Seljeskog Østebø · Rating 5 out of 5]

Som jeg elsker denne boken! Tror det er andre eller tredje gang jeg leser den, og den gjør like vondt hver eneste gang. Linnea Myhre skriver helt fantastisk og ærlig om vanskelige følelser, og jeg ble som alltid grepet fra første side. Boken er nokså kort og går raskt, men jeg sitter igjen med mange tanker etter de ca 200 sidene.

[Clara · Rating 3 out of 5]

Lättläst men irriterande. Förstår inte vad hennes problem med svenskarna är (haha och jag skriver på svenska...men är inte svensk). Altså det var helt gratis. Varje gång hon såg en svensk skulle hon säga att de såg dumma ut eller nånting sånt...inte intressant.

[Anja Rønning · Rating 5 out of 5]

Fin ❤️

[Ida Åsrud]

Re-read 🤍

[sandranyjo · Rating 3 out of 5]

oida

[Sivaani Nirmalanathan · Rating 3 out of 5]

Ikke helt min cup of tea. Følelsesmessig tapping, minner om en forsterket og forlenget roman av «dette skjer ikke» av Ida Ringdal. Hun skriver imidlertid skarpt, kreativt og med et snev av (mørk) humor

[Millimani · Rating 2 out of 5]

Uffda

[Mia Tomine · Rating 3 out of 5]

Såå, jeg har lest en del anmeldelser av denne boka, og vel. Jeg måtte jo bare lese den selv. Jeg var jo også følger av bloggen til Linnea, så jeg hadde allerede et inntrykk av hvordan hun skriver. I boken skriver hun på mange måter slik hun gjorde på bloggen, bare at hun er mye mer åpen selvsagt. Jeg har sett at mange har kritisert hennes kritikk av andre mennesker i boka, og jeg kan vel forstå det. Men så skal det være sagt at måten Linnea uttrykker seg på i boken i forhold til andre mennesker ikke er unormalt når man sitter i en situajson som henne.

*** SPOILER***

Det er unødvendig å poengtere ordbruk, skrivemåte og væremåte i forhold til boken, i og med at det er en selvbiografi. Om innholdet er spesielt interessant for det allmenne mennesket er jeg dog litt usikker på. Det kan være interessant for noen i samme situasjon eller noen pårørende av liknende tilfeller å lese, men man må ha et åpent syn om man skal lese, og ikke minst forstå denne boka.

Selv likte jeg boka på en måte, for jeg liker ærlig selvbiografier, og Linnea drar fram en del ting som er tabu i dagens samfunn. Samtidig ble jeg på en måte litt skuffet over slutten, for det var liksom ingen ending, ingenting som tilsier at Linnea skal bli frisk. Vi får jo høre om Finn hele veien, men hva som skjer etter Linnea flytter hjem igjen er ikke med. Boken kunne vært lenger og hatt en framover i tid- epilog som forteller oss mer om hva som skjedde med Linnea i ettertid.
Selv følger jeg henne på instagram, så jeg vet i allefall at hun lever.

Boka fikk 3 stjerner fordi den var underholdene og lettlest, boken ble lest i 2 jafs, og vel, jeg angrer ikke på at jeg leste den. Selv om den har noen mangler.

[Kjersti · Rating 4 out of 5]

Eg skulle ønske anoreksi ikkje eskisterte og at Linnea Myhre og så mange andre slapp å oppleve dette som ho beskriver i boka. denne boka skildrer ein grusom spiseforstyrrelse, og sjølv om eg ofte skulle ønske eg fekk vite meir om kva ho tenker og føler, er det beundringsverdig å dele livet sitt på denne måten. ho har ein spesiel måte å skrive på - boka er ikkje eit tilbakeblikk på "før da jeg var syk", men ei dagbok frå ein tom kvardag midt i det, skreven med ein sarkastisk og oppgitt tone. håper Linnea blir frisk. Ho er modig, og til og med i ei bok med dette temaet, er ho morsom.

[Lena Andersson · Rating 4 out of 5]

I følge anmelderen til NRK mangler denne boken «refleksjon». Det er da en gang slik at når du har vært syk lengre enn du har vært frisk at det kan bli påfallende komplisert å analysere eget sykdomsforløp. Om man ikke har slitt med mat, ensomhet eller å være sinna på det, og de normale er nok ikke dette boken for deg.

[Oda · Rating 4 out of 5]

A beautiful little book about Linnéa Myhre and her personal struggles. Would not read it again, but would recommend everyone to read it - particularly if they seek to understand depression and eating disorders.

[Jenny Ellefsen · Rating 4 out of 5]

En nydelig liten bok om depresjon og spiseforstyrrelser. Mørk og morsom, trist og fin.

[Vilde Bratland Hansen · Rating 3 out of 5]

Første gang jeg leste denne, kjente jeg meg igjen i så mange av hovedpersonens tanker. Heldigvis var det ikke sånn denne gangen 😅

[Ellen · Rating 5 out of 5]

amazing so far!

[Psypopsicle · Rating 1 out of 5]

I fallow the author on some, she is funny and entertaining and has a lot to say. This book was written yeaaaaars ago, maybe when her life was completely different. It was very hard to read, I found it very very....well, boring. I guess the main character is herself struggling with anorexia. Im quite familiar with anorexia, but it was very hard to understand her disease (it is different from people to people), Im guessing that at that point she didnt quite understood it herself..? So the whole experience of reading the book was like someone wanting to tell you what they dreamt of several nights. As we all can agree, it is not very exciting or...lets just call it as it is..it is plain boooring when someone tries to constantly tell you what they dreamt about last night. She mentions this herself in the book, when her mother tries to tell her about her dreams.I didnt develop any feelings towards the character, like I did not care what happens to her. The author might argue that well ,that was not the point either, but then again, it is very hard to be interested in something you do not care about. So it was hard to fallow her until the end. I forced it til the end because I cant leave the book half read, it is not right :)
It is not nice to call someones life boring, also, who am I to judge, but if you choose to make it a book ,then that is what you want maybe? For your life to be rated by someone else?

[Marie H.D. · Rating 5 out of 5]

Blir sliten og nedstemt av å være i hodet til jeg-personen i denne boken - men så er det jo en roman om depresjon - ergo, gir den sterkt inntrykk på meg.

Det er nok også litt av grunnen til at jeg ikke har orket å lese boken før nå. Turte ikke lese den før jeg var sikker på at jeg ville tåle den. Har bladd litt i den tidligere og kjent at dette orker jeg ikke. Depresjonens tomhet smittet liksom over på meg bare av å lese noen få avsnitt. Men nå valgte jeg å gi den en sjanse og hørte den på lydbok.

Synes Myhre fanger depresjonens destruktive, smertefulle atmosfære godt. Kanskje litt for godt. For det er en vond bok å lese - derfor fortjener den 5 stjerner.

[Anh Khoa]

Evig søndag av Linnéa Myhre er en ærlig og usensurert roman om depresjon og spiseforstyrrelse. Boken er inspirerende og skaper en åpenhet rundt tabuemner. Godt beskrev av tunge, vonde og tvang utfordringene til Linnéa. Det er med på å gi medlidenhet for henne samt at man sitter og heier henne frem. Boken har nesten ingen dialog så noe ganger føler det som en evig lang monolog av forfatter om daglige handlinger sine.

[Espen Kristensen · Rating 5 out of 5]

Denne har ligget på leselisten i noen år, og jeg angrer nå litt på at den har fått vente så lenge. Linnea Myhre skriver utrolig godt, med en god balanse mellom rå ærlighet og småvittige fraser - litt Erlend Loe’sk til tider, bare ikke like overdrevet.

Dette er et rått innblikk i hverdagen med en spiseforstyrrelse, møtet med en psykiater for første gang og stigmaene rundt det, men boken blir aldri belærende. Strålende bok, jeg gleder meg til å sluke den neste av hennes bøker.

[Trond-Gøran · Rating 3 out of 5]

Starts quite interesting. Written as a diary mostly about the authors psychological issues, anorexia and her struggles with the most trivial regularities.

Half way in the book, the books seems repetetive and things seems to not evolve.

If you like the author, you will like this book.