Er jo litt trist å le av Alzheimers-rammede Siv og hvordan datra prøver å finne sammenhengen i kaos. Syns likevel at det er mye av det hun skriver ikke engang gir mening. Ikke det Siv gjør (selv om det såklart ikke henger sammen), men tankerekkene til datteren er ofte bare ord uten mening, kanskje oversettelsen fra svensk faller gjennom her? Men alt i alt en god bok om en forferdelig sjukdom.