Kristin er i slutten av tredveårene, og til morens skuelse fremdeles singel og uten barn. Hun oppfyller sin livsdrøm og åpner eget spisested, kafeen «Små Gryter» på Åndalsnes.
Om kvelden etter åpningsdagen banker Marta på døra. Hun er nitten år, ute etter jobb, og det skal vise seg at hun er eksnarkoman. Hun sliter med en vond barndom og en narkogjeld som raskt må betales.
Kristin er odelsjente, og når faren brått går bort, forventes det at hun skal komme hjem og ta over gårdsdriften. Kan man svikte familien og følge sin egen vilje? Når hun blir kjent med Martas historie, får hun nytt perspektiv på sin egen.
Gunn Marit er bosatt i Modum hvor hun er avdelingsleder på Blaafarveværket.
Gunn Marit debuterte med diktsamlingen "Giljotin" i 2008, og skrev senere tre diktsamlinger, to av dem på eget forlag.
Hennes debutroman "Naken i hijab" bygger på hennes egne erfaringer og observasjoner fra flere år i Egypt. Hun ble nominert til Bokhandlerprisen 2011 for boken.
Som med forrige bok av samme forfatter, følte jeg at setningene tidvis var en oppramsing. Ting ble nevnt, men ikke utdypet. Dette bedret seg, og det ble mer flyt i lesingen etter hvert. Jeg likte historien godt frem til Marta døde, men jeg syns hun døde for tidlig i boken, og at det som skjedde etter ikke var noe særlig. Det var kun en konstatering av Kristins sorg. Når det var såpass mye igjen, håpet jeg hun skulle finne seg en lykkelig slutt. Jeg skjønner heller ikke helt tittelen, for jeg tenkte det var Marta som skulle være porselenspiken, men jeg følte ikke egentlig at hun var det.
This entire review has been hidden because of spoilers.