Maria, Maria

by Anne Karin Elstad

Maria arbeider som sosionom, og har familie. En dag får hun slag, som følge av en tids bruk av østrogenpiller. Den første uken ser og hører hun, men har ikke språk. Deretter synker hun mer og mer inn i seg selv, og gjenopplever sekvenser fra barndom og ungdom. Samtidig kjemper hun mot angsten.

258 pages, Hardcover

First published January 1, 1988

About the author

Anne Karin Elstad was a Norwegian author known for her book series featuring the character Julie.

Reviews

[Maren Viken · Rating 4 out of 5]

Fantastisk bok, men sliter litt med hoppingen gjennom tid, og mellom bokmål og dialekt.

[Helene Sophie · Rating 4 out of 5]

Det er liksom aldri særlig lett for disse kvinnene i bøkene til Anne Karin Elstad. Det er frustrerende å lese om hvordan de, også hovedpersonen i denne boken, holder folk på avstand og prøver å være "sterke".

Maria, Maria er en interessant bok som sier noe om bagatelliseringen av kvinnehelse, opplevelser knyttet til å bli rammet av alvorlig sykdom, og presset om å være "sterk" og få til alt uten at følelser skal komme å forstyrre.

Nok en gang blir jeg frustrert av en av Elstads bøker, men det er også fordi de ikke er rosenrøde og klisjé. Det er nok bra også. Får en til å tenke over hvordan en selv ønsker å være, og hvordan en skulle ønske en håndterte liknende situasjoner.

[Halvor (Raknes) · Rating 4 out of 5]

Jomen dette var veldig bra! så langt liker jeg Elstads samtidsromaner best. (Jeg har tidligere lest Senere, Lena, Sitt eget liv og Folket på Innhaug.) Denne boka handler om viktige samfunnsproblemer: hjerneslag og hormonpreparater til kvinner. Denne biten er veldig interessant, og skremmende. Jeg vet ikke om dagens preparater er forbedret såpass at disse katastrofale bivirkningen ikke lenger opptrer?

Tilbakeblikkene til Marias barndom som 'Mia' er fine, og jeg må bare si at hun var heldig som fikk disse visjonsaktige tilbakeblikkene mens hun ennå var nylig lammet og taleløs etter slaget. Dette opplever naturligvis de færreste.

Det jeg vil kritisere med slike bøker som dette, er at, selv om de trekker fram og diskuterer aktuelle problemer i vår kultur, og vi får fine og dype beskrivelser av hovedpersonen, så er det trist at forfatterens perspektiver på livet og tilværelsen er så begrenset at det ikke pekes mot noe høyere, f.eks. Gud (Gud nevnes og diskuteres, men kun som en negasjon, det tas som en selvfølge at «han fins jo ikke»), eller perspektiver på selvutvikling og åndeliggjøring som stiger opp og ut av det trauste A4, hverdags-Norge.