Ut

by Ida Hegazi Høyer

Ut er en intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner noe stort og uunngåelig presse seg frem. På jobben, hjemme, i henne selv.

«Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i februar. Det kommer som en kritthvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.»Slik åpner Ut, en intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner noe stort og uunngåelig presse seg frem. På jobben, hjemme, i henne selv.

Ut viser hvor nødvendig det er å ta risiko, hvor farlig det kan være å se seg selv i speilet, hvordan kjærlighet antar overraskende former og hvordan en tilsynelatende enkel tilværelse rommer komplekse, dystre og komiske avgrunner...

Genres: Fiction, Audiobook

244 pages, Hardcover

First published January 1, 2013

About the author

Ida Hegazi Høyer er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, men nå skriver og bor hun i Oslomarka.

Reviews

[Synne Sylibris]

Elsker den direkte skrivestilen til Hegazi Høyer!!
Vekslet mellom å heie på og vemme meg over hovedpersonen, som var gøy.
Likte denne boka godt i starten, men jeg ble så lei mot slutten.

[Rebecka]

Ut is something of an encyclopedia of middle class life, providing plenty of unpleasant truths and insights as it takes you through a couple of months in a pretty average woman's life. It's the story of a woman who seemingly has a standard, comfortable life: a perfect husband, perfect kid, a job that's not really anyone's dream job (working at a home for the mentally challenged), but where she's happy, perfect dinners with friends, parties, etc. And then she starts to malfunction. All of a sudden nothing makes sense anymore, and a strange man she meets on a park bench while taking her patients - notably Hugo, a 40 year old baby - on "walks" becomes something of an anchor for her.

Ut is written in an easy enough manner, the story line is extremely basic; linear and one-dimensional. But the language is quite abstract, and whereas you usually just read and absorb meaning, here you have to read, analyze, and then absorb the meaning. Quite often, hilarious insights and brutal honesty pops up. There's nothing politically correct here, and I would seriously have posted quotations every 3 pages if they weren't in need of so much context to be understood.

Basically, this is a story of a woman who is unhappy, confused and frustrated, but who isn't allowed to be, because seen from the outside, she and her life are both pretty much perfect.

[Thea]

Åh elsker! Så fin, sår, intens og mørk, og skrivestilen er akkurat min smak. 4,5+⭐️

[Bendik Thommesen]

veldig rørt av hva denne prøver å kommunisere. med en leken og sår tone utforskes frihet, strukturer i samfunnet, natur, håpløshet og kjærlighet. særlig en scene hvor hovedpersonen tvinger familien sin til å spise gryterett med hendene som jeg synes oppsummerte alt så fint

[Monica Gulbrandsøy]

3,5⭐️

[Jacqueline]

"Ut" is an stirring novel about a woman who challenges a conformist everyday life. The I-narrator lives a seemingly perfect family life. She is married to a talented and attractive man . Together they have a loving seven-year-old son. She gets tired of this safe and repetitive everyday life that she fonds superficial. Her job at the nursing home is very challenging and she does not experience any self-development. Gradually she goes into a kind of crisis. She challenges and provokes. She makes surrealistic plans for two of the mentally handicapped persons she is caring.
This novel has a lot in common with the first novel "Under verden". In both novels, the main characters realise that they need a change and seek for new unconventional paths.
Ida Hegazi Høyer is a fantastic writer! She surprises. She challenges. She writes humorously. Her language is rhythmic, which makes such her novels perfect for audiobooks.

[Kenneth]

Kritikkverdig nok trur eg dette er den første skjønnliterære boka eg har lese av ein kvinneleg forfattar, i vaksen alder. Eg fekk ho tilrådd på Cappelens forslag i Oslo etter at eg bad om ein kvinneleg forfattar og sa eg likte Hamsun og Sæterbakken.

Ho handlar om ei dame som er lei og vil bryte ut av det perfekte komfortable livet sitt. Karakterane har veldig Erlend Loesk moral og boka er av og til gøy, men eg sleit litt med at opprøret føltest noko umotivert. Kanskje boka lid av at eg har inntatt lit for mykje underhaldnig om middelklassefolk som er misnøgd med tilværet frå før.

[Signe Eide]

Koste meg virkelig med denne boka, på tross av at den også skapte ubehag. Lest ferdig på under et døgn. Artig og kvikt språk, uforutsigbare hendelser, presise og gjenkjenbare beskrivelser, selv om mye også var litt overdrevent- men det var også det som gjorde den morsom. Skal lese mer av Hegazi Høyer!

[Eva Ulland]

What to say...
Denne fortellinga traff meg midt i. Fenomenal skrivekunst. Treffsikkert av en ung dame! Les, alle «voksne»!

[Seroxx83]

Bare helt fantastisk! 😍

[Ødegård Solveig]

3.5 stjerner

[Ida]

En bok med mange lag og karakterer det er vanskelig å like.

[Guro N]

Veldig mange deler av denne boka er 5 stjerner og jeg liker veldig godt hvor skarp og ærlig hun er. Men hva i alle dager var den slutten?? Skjønte ingenting

[Iris Løken]

Morsom og absurd, Høyer er virkelig noe for seg selv

[Ida]

Fornuften har sitt spesialtalent for selvbegrensning. Der kroppen vil noe annet har ikke tankene en sjanse.
Så underlig håpefullt i grunnen, at alt som skal til for nytenkning er et par minutters utskeielse i en busk, at alt som skal til for fornyelse er fornedrelse.
Det er det som er det verste med nettene: vissheten om dagens blasfemi.
Det finnes et opium i kjøkkenhyggen, et heroin i hverdagspraten. Hele huset flyter over av antidepressiva. Jo flere sysler, desto færre pillekontroller.
Tre par, til tre klimatiske forhold, ulike typer snø, feste, underlag, gli. Hvor idiotisk kan man tillate seg å bli? Jeg vet ikke.
Hvis det er sånn, i dagens gode samfunn, at det er naturlig å permittere seg og gå i terapi, da må det være noe jævlig galt med konstruksjonen her. Permisjon for hva da? Terapi, for hva da? For at man ikke holder ut sitt eget liv og virke? Er det naturlig?
(…) hvor hamrende fulle av angst og av jammer, slik de heller ned en fest, demonstrerer etiketten i sin ytterste pertentlighet. Jeg har aldri sett så mange moteriktige tvangstrøyer før.