I en gammel jordkjeller i Vika finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Ellis åstedsundersøkelser avdekker flere levninger. Sakte dras etterforskningen lenger under bakken, til klaustrofobiske tuneller og glemte bunkere, en verden der dyr mishandles og mennesker tas av dage. Bare morderen kjenner alle utganger. Men Elli må inn. Hun har flere liv å redde. Vet vi egentlig hva som finnes under bakken i Oslo? En ny meddrivende Elli-krim fra Eystein Hanssen.
Eystein Hanssen is the author of nine crime and thrillers novels. His books are available in Norway, Sweden and Germany.
The Elli novels are among the most streamed audiobooks in Norway, with all seven titles reaching no. 1. His first two novels were shortlisted for the Norwegian Bookseller’s Award.
A former documentary filmmaker, Eystein Hanssen writes in a visual style. Critics have regularly pointed out the film potential in his stories. Prior to his career in television, Hanssen worked as a photojournalist, taking him around the world on news assignments. Winter 1991-92 he participated on an Antarctic expedition, and in 1994 on a climbing expedition to Mount Everest.
Eystein Hanssen is educated in film- and television, media studies, information technology and holds a Master of Business Administration. He lives in Oslo, Norway with his wife, two boys and a dog.
En bra bok med en god historie. Derimot er den full av skrivefeil og mye hopping mellom karakterene som gjør den forvirrende. Liender er et ord som brukes- mener Eystein gelender? Bra research gjort i forlang av boken, men det må jobbes mer med språket! Alt i alt en helt ok bok.
Tja. Vet ikke helt hva jeg skal si om denne. Handlingen er forsåvidt OK. Litt overdrevet, som i mye annen skandinavisk krim, men spennende nok.
For meg trakk det ned at det var en del skrivefeil og at inkonsekvenser ikke alltid var luket ut. Om en person sier noe slikt som at "jeg trener, jobber, spiser og sover" så spør ikke etterforskeren to minutter etterpå "Trener du?". Slikt burde vært unødvendig, særlig i bøker fra store forlag. Og slikt er egentlig kun forlagets skyld. Om en forfatter har skrevet og omskrevet og omskrevet igjen - noe de fleste må gjøre - så er det ikke rart at det blir sånne små glipper.
Hvorfor kalle noe for duct-tape, også skrevet Duct-tape? Hva er egentlig det? Sølvteip? Gaffateip? Lerretsteip? Men uansett, skriv det i hvert fall med liten ELLER stor bokstav. Og kanskje uten bindestrek, som på originalspråket, om de nå først velger skrive det på amerikansk.
Mulig jeg pirker, men alt som skurrer i øynene er irriterende.
Jeg leser videre på disse bøkene, verre er de ikke, men altså, ikke hundre prosent fornøyd.
Det er vanskelig å følge med på de ulike karakterene ettersom forfatter i stor grad velger å bruke etternavn (som er kjønnsløse). Det er derfor vanskelig å huske hvem som er Ruud og Kleppe og Hansen osv. Historien er ok spennende, men siden jeg sliter med å holde følge med karakterene greier jeg ikke investere mange følelser i boka.
Tok tid før den fenget noe særlig, lite fengende i starten og mye hopping frem og tilbake av karakterer og endel skriveleif. Tok seg opp 2/3 ut i boken.
Too much of everything - too graphic in the description of (unneccesarry) violence, too many characters with too many agendaes... Usually - less is more!
Bøkene til Hanssen er spennende og utfordrende. De handler ofte om en form for samfunnskritikk samtidig som de er en krim. I denne er den åpenbare faunakriminaliteten og utnyttingen av au-pairer tydelige innlegg i samfunnskritikken. Samtidig er de spennende krimbøker. Denne følte jeg begynte veldig rolig og plotet er stort og uoversiktlig. Men det gjorde ingen ting. Det er spennende å følge Elli gjennom tunnelene og så tar slutten av boken igjen for all fart begynnelsen ikke hadde. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger