What do you think?
Rate this book
Sannheten på bordet: Det du ikke får vite om maten din
Boka gir grundig og ny informasjon om det vi finner i matbutikkens hyller, slik at vi kan velge den maten som er bra for oss. Forfatteren avslører sannheten om giftstoffene vi ikke får vite at maten inneholder. Om næringsinnholdet som avtar uten at vi får kjennskap til det. Om systematisk feilernæring, mishandling og medisinering av dyrene vi spiser. Om skyggesidene ved genmodifisering, pasteurisering, prosessering og emballering. Om tilsynsorganene som er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn befolkningens helse. Og om all den gode, rene maten som heldigvis fortsatt finnes. Verdifull folkeopplysning i en tid hvor avstanden uavlatelig øker mellom dem som produserer maten og deg som spiser den. Urovekkende veldokumentert, velskrevet og viktig.
Når du har lest denne oppsiktsvekkende boka, vet du hvilken mat du skal velge for din egen helses skyld, og du kan bruke din forbrukermakt til å få ren og miljøvennlig mat i din nærbutikk.
Når du har lest denne oppsiktsvekkende boka, vet du hvilken mat du skal velge for din egen helses skyld, og du kan bruke din forbrukermakt til å få ren og miljøvennlig mat i din nærbutikk.
- GenresNonfictionHealth
320 pages, Hardcover
First published September 19, 2013
4 people are currently reading
60 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 7 of 7 reviews
February 17, 2016
Boken fremstår som en fornorsking av boken til M. Pollan (In Defense of Food: An Eater's Manifesto), hvor det er lagt inn norske referanser. Den forklarer til dels deskriptivt om enkelte pesticider og innhold av ulike fettsyrer. Store deler av boken er kildehenvisninger, som ikke skiller om det er en forskningsbasert artikkel, en nettside, interesseorganisasjon, offentlig myndighet og betalt forskning. Boken er nemlig et sammensurium av kilder med ulik kvalitet, hvor det er tilfeldig om en påstand kildehenvises. Leseren ledes også inn på flere tankerekker for å understøtte intensjonen i boken.
Boken fremstår som å i stor grad inneholde klassisk cherry-picking for å tale ens sak. Dette går over til tragikomisk når forfatteren avskriver andres forskning som kjøpt forskning, mens forskning betalt av en aktør som støtter Geelmydens syn blir brukt som normal troverdig forskning (eks: forprodusent i oppdrettsnæringen). Det er underlig at det brukes russiske myngdigheter som sannhetsvitne, mens USDA ikke nevnes mer et ord. Trolig fordi det ikke passer forfatterens syn.
Forfatteren peker på enkelte viktige elementer i vårt kosthold, eksempelvis at det kastes for mye mat, overkonsumerer enkelte næringsstoffer. Han har et ønske om å provosere. Det har han klart. Irritasjonen var ikke det som var hans intensjon. Min irritasjon var forfatteren ikke hadde skrevet en bok med gode kilder, hvor det fremgikk hvor informasjonen kom fra. Det er beklagelig for debatten, fordi boken bidrar kun til en skyttergravskrig mellom økologikere og andre.
Forfatteren kan ha rett i mange av hans kommentarer, og jeg har ønsket at noen gjorde objektive vurderinger av næringsinnhold og bærekraft i flere av produktene som i stor grad selges i dag. Dette er derimot umulig å vurdere, fordi kildene er tilfeldig sitert, og av høyst ulik kvalitet (som nevnt skilles det ikke på om det er oikos, vg, dagbladet eller JAMA og FHI som er referanse). Når informasjonen er satt sammen for å understøtte forfatterens sak og hans agenda, er det vanskelig å vite hva som det er signifikante bevis for, hvilke det er sannsynlig er riktig, og hva man ikke vet. Boken faller derfor som en sten. Ei heller blir det sagt noe om andre studier på samme området, eller om det er en systemisk review.
Det er tydelig at Geelmuyden har sett det økologiske lyset. For debattens del og for folks helse hadde det vært nyttig om han hadde gode kilder og i det minste forsøkt å gi en objektiv fremstilling av stoffet. Da hadde nok ikke boken blitt ekstrem/populistisk nok.
Mye av manglene med Geelmuydens bok fremgår også i kritikk av Pollans bok: https://www.goodreads.com/review/show...
Boken fremstår som å i stor grad inneholde klassisk cherry-picking for å tale ens sak. Dette går over til tragikomisk når forfatteren avskriver andres forskning som kjøpt forskning, mens forskning betalt av en aktør som støtter Geelmydens syn blir brukt som normal troverdig forskning (eks: forprodusent i oppdrettsnæringen). Det er underlig at det brukes russiske myngdigheter som sannhetsvitne, mens USDA ikke nevnes mer et ord. Trolig fordi det ikke passer forfatterens syn.
Forfatteren peker på enkelte viktige elementer i vårt kosthold, eksempelvis at det kastes for mye mat, overkonsumerer enkelte næringsstoffer. Han har et ønske om å provosere. Det har han klart. Irritasjonen var ikke det som var hans intensjon. Min irritasjon var forfatteren ikke hadde skrevet en bok med gode kilder, hvor det fremgikk hvor informasjonen kom fra. Det er beklagelig for debatten, fordi boken bidrar kun til en skyttergravskrig mellom økologikere og andre.
Forfatteren kan ha rett i mange av hans kommentarer, og jeg har ønsket at noen gjorde objektive vurderinger av næringsinnhold og bærekraft i flere av produktene som i stor grad selges i dag. Dette er derimot umulig å vurdere, fordi kildene er tilfeldig sitert, og av høyst ulik kvalitet (som nevnt skilles det ikke på om det er oikos, vg, dagbladet eller JAMA og FHI som er referanse). Når informasjonen er satt sammen for å understøtte forfatterens sak og hans agenda, er det vanskelig å vite hva som det er signifikante bevis for, hvilke det er sannsynlig er riktig, og hva man ikke vet. Boken faller derfor som en sten. Ei heller blir det sagt noe om andre studier på samme området, eller om det er en systemisk review.
Det er tydelig at Geelmuyden har sett det økologiske lyset. For debattens del og for folks helse hadde det vært nyttig om han hadde gode kilder og i det minste forsøkt å gi en objektiv fremstilling av stoffet. Da hadde nok ikke boken blitt ekstrem/populistisk nok.
Mye av manglene med Geelmuydens bok fremgår også i kritikk av Pollans bok: https://www.goodreads.com/review/show...
September 22, 2022
Endelig har jeg fått lest denne! Lærte en hel del om matproduksjon og hvilke valg man bør ta på butikken. Fikk virkelig øynene opp for viktigheten av å handle økologisk. Et lite minus er at boken er utgitt i 2013, noe som gjør at jeg lurer litt på om alle fakta fremdeles stemmer. Ellers veldig gøy at forfatteren allerede nevner muligheten for spredning av koronaviruset i denne boken, syv år før pandemien kom😅👏🏻
December 30, 2015
A lot of information you usually don´t see coming up to the surface of the mainstream news.
Makes you think about the industrial food industry and the corruption in the whole system.
Some minor errors that may irritate a scientist but I had no problem with that.
Aldri oppdrettslaks igjen!
Makes you think about the industrial food industry and the corruption in the whole system.
Some minor errors that may irritate a scientist but I had no problem with that.
Aldri oppdrettslaks igjen!
August 12, 2021
Superbra bok! Endelig en god norsk bok om norsk mat og kosthold. Anbefales på det sterkeste til alle jeg kjenner
February 29, 2016
Jeg liker ideen med boken, men er noe frustrert over at kildene varierer veldig i kvalitet. Jeg har ellers kjennskap til storfesektoren, og synes den malende fremstillingen med båsfjøs i det ene kapittelet er overdrevent negativt. Forfatteren sier da også i et senere kapittel at ca 50% av dyrene er i løsdrift, dvs at de går i flokk og har flere muligheter til bevegelse. Når jeg da ser dette om en næring jeg til en hvis grad kjenner blir jeg usikker på de andre fremstillingene hans. Det er tydelig at boken er skrevet for å provosere. Jeg er dog klar over at det er sannheter i dette, bare at alt absolutt ikke er på et ytterpunkt slik Geelmuyden fremstiller det.
Den generelle oppfordringen om å spise mer grønnsaker, mer økologisk, og generelt lage maten fra grunnen av er jeg dog enig i. Og boken er opplysende i fht endringer i grenseverdier og potensielle farer.
Den generelle oppfordringen om å spise mer grønnsaker, mer økologisk, og generelt lage maten fra grunnen av er jeg dog enig i. Og boken er opplysende i fht endringer i grenseverdier og potensielle farer.
This entire review has been hidden because of spoilers.
March 23, 2015
En bok alle burde lese!
av de 314 sidene er 224 sider tekst og resten er for det meste kilder. noe virker for godt eller for jævlig til å være sant, men det er det. jeg utfordrer deg til å sjekke selv.
boken provoserte meg, men engasjerte enda mer. til tider følte jeg meg håpløs og lurt. heldigvis tar boken også opp positive endringer og gir rikelige med tips
av de 314 sidene er 224 sider tekst og resten er for det meste kilder. noe virker for godt eller for jævlig til å være sant, men det er det. jeg utfordrer deg til å sjekke selv.
boken provoserte meg, men engasjerte enda mer. til tider følte jeg meg håpløs og lurt. heldigvis tar boken også opp positive endringer og gir rikelige med tips
April 8, 2014
en helt fantastisk bok om mat i Norge.
Displaying 1 - 7 of 7 reviews