Lasse hat seinen Sohn Matti seit Jahren nicht gesehen. Sein Praktikumsplatz wird auch nicht verlängert: Zu alt, sagt die Sozialarbeiterin. Wenigstens weiß er, dass Alkohol schlecht für ihn ist. Und er hat Boys, seinen besten Kumpel und heißgeliebten Whippetrüden, der treu zu ihm hält. Jetzt wird Lasse 65. Das muss gefeiert werden. Dafür hat er extra Porzellan ausgeliehen und das Haus aufgeräumt. Sogar Matti hat zugesagt. Soll der Junge verdammt noch mal sehen, wie gut Lasse zurechtkommt. Doch dann geschieht etwas Furchtbares: Boys ist plötzlich verschwunden. Obwohl Lasse gar nicht mehr in der Stimmung ist, trudeln die Gäste ein. Schließlich kommt auch Matti, mit einem Hundebiss an der Hand, den der Vater nicht sehen darf...
Om en hund som forsvinner, men egentlig om hvor strevsomt det kan være å være menneske, særlig når oddsene er imot deg i utgangspunktet. Og nå som jeg har vært inne i dette universet en stund (vanskelig å legge fra meg boka), kjenner jeg behov for å vaske huset og fyre i peisen. Det er nesten så jeg kjenner lukta av sur røyk og utvasket gubbe.
"Hon är bara liksom frånvarande, sådär som man verkar bli när man lyckats flyta genom livet utan att bli ordentigt omskakad, aldrig legat på en skitig MC-parkering med sperma i håret och olja pả händerna, aldrig vaknat man vet fan inte var med skiten som ett stort stycke fläskfärs i kalsongerna, men hon har väl aldrig känt sig riktigt äkta heller, bara kollat in andra som det barkat åt helvete for och tänkt att det är till att passa sig."