Trude Marstein is a Norwegian author. She attended Telemark University College and studied creative writing studies. At the University of Oslo she studied pedagogy, psychology, and the history of literature. She debuted in 1998 with a collection of prose titled "Sterk sult, plutselig kvalme" for which she received Tarjei Vesaas' debutantpris.
In 2004 she was named one of Norway's ten best authors under the age of 35 by the Norwegian Festival of Literature and Morgenbladet. "Plutselig Høre Noen Åpne en Dør" was named one of the 25 best Norwegian books the last 25 years by Dagbladet.
Jeg tenker at vi vet alt om hverandre og er så fjerne fra hverandre.
Jeg tenker at kommunikasjonen forringes når ikke begge parter er bevisst på betydningen av ord og gester og mimikk.
Du utvanner språket. ordene mister sin opprinnelige betydning og snart har vi ingen ord igjen når det virkelig gjelder.
Stadig lurer jeg meg selv, overvurderer kroppskontakt og tror at den alene er verdifull nok til liksom å kompensere for all tida jeg kaster bort på intetsigende samtaler som ikke tilfører meg noe, ingenting.
Jeg er glad jula er over, den intense hyggen og alle fellesmåltidene, bestrebelsene på at det i størst mulig grad skal være en gjentakelse av alle tidligere år. Det er helt ubrukelig, verdiløst.
De bruker ikke språket, tenker jeg, ingenting de sier betyr noenting, da klarer jeg heller ikke selv å si noe av betydning og holder meg taus.
Sånn er det med drømmer, de forsvinner med en gang man våkner. En opplevelse av umuligheten av å formidle. Man beholder bare stemningen fra drømmen, mens alle detaljene blir borte.
About a single mother and her relationship with her four year old daughter. The mother is writing a MSc thesis, which makes it challenging to look after the child. At the same time, she is unstable. Her mood quickly changes from praise to punishment. She has a lot of knowledge about raising children (is this the topic of the thesis?) and constantly reflects on her actions. She is however unable to create a safe place for the children. Beyond the relationship with the child, other relationships with her new boyfriend, her ex-boyfriends, her girlfriend and family, are difficult too. Trude Marstein describes, through actions and thoughts, a dominant person who wants to manage everything according to his own terms. This becomes an intense and violent description, painful and unpleasant.
It is the first book by Trude Marstein that I "read". Not the last one. The writing style is amazing. The language is very precise, which is reflected in the language of the main character who constantly corrects the people she is in dialogue with.
En innestengt, ubehagelig lydbok jeg ikke klarte høre lenge på av gangen. Hovedpersonen iscenesetter seg selv og forkler selvsentrerte oppførsel som akademisk analyse av omgivelsene - samt at hun snakker så ustanselig om hovedoppgaven at det føles som jeg har lest korrekturen på den. Jeg ble så sint av å høre hvordan hun snakker til datteren sin, at jeg nesten ikke tror henne når hun sier hun er glad i barnet. Det blir bare en del av spillet hennes, at hun bare ber om tilgivelse for å øke barnets tålegrense...
This entire review has been hidden because of spoilers.
God, intens og velskrevet bok! Til tider blir svikten og overgrepene mot barnet i boken litt for mye. Det er tydelig at deler av boken skal skape ubehag, og som leser er man nærmest tvunget til å lese det hele med distanse. Veldig interessant å følge en mor som trer inn i roller og utforsker grensene til 4-åringen sin. Boken skildrer et sårt, intimt og omfattende spill mellom mor og datter, og de mot verden.
Litt langtekkelig, særlig mot slutten, men hadde likevel fortjent en firer om det ikke var for at jeg syntes hovedpersonen var så ufattelig uspiselig. Det er vel egentlig tegn på at boka er god, at hovedpersonen vekker såpass sterk avsky, men jeg står likevel for tre stjerner.
Helt forjævelig, det er null plott , dama bare klager og klager på hele livet sitt og er til flere tider helt forfærdelig mot barnet hennes. Det mest interessante med denne boka er å gjette hvilken personlighetsforstyrrelse hun har.
Vond bok å lese. Hovedpersonen oppleves som voldelig, selvsentrert og dominerende. Lite handling i boken, fokuset var rundt hovedpersonens hovedfagsoppgave. Kunne fint vært 100 sider kortere. Pluss for godt språk.