Bestsellerautor Jostein Gaarder über das Wunder der Erde und des Lebens. Eine inspirierende Lebensphilosophie, die zum Nachdenken anregt - und ein kurzweiliges Leseerlebnis
30 Jahre nach der Veröffentlichung von "Sofies Welt" widmet sich Bestsellerautor Jostein Gaarder seiner ganz eigenen Lebensphilosophie, als Brief an seine Enkel. Dabei verknüpft er Erfahrungen und Erlebnisse aus seinem Leben mit Themen, die ihn schon immer beschäftigt haben, wie Natur, Nachhaltigkeit, Klimawandel, Religion, Liebe, Leben, Tod und das Wunder unserer Existenz. Und er setzt sich intensiv mit Fragen auseinander, die die Zukunft seiner Enkel betreffen. Die wichtigste: Wie kann es uns gelingen, die menschliche Zivilisation und die Lebensgrundlage auf unserem Planeten zu bewahren? Ein neugieriger und kluger Blick auf das Privileg, auf dieser Erde zu leben.
Jostein Gaarder is a Norwegian intellectual and author of several novels, short stories, and children's books. Gaarder often writes from the perspective of children, exploring their sense of wonder about the world. He often uses meta-fiction in his works, writing stories within stories.
Gaarder was born into a pedagogical family. His best known work is the novel Sophie's World, subtitled "A Novel about the History of Philosophy." This popular work has been translated into fifty-three languages; there are over thirty million copies in print, with three million copies sold in Germany alone.
In 1997, he established the Sophie Prize together with his wife Siri Dannevig. This prize is an international environment and development prize (USD 100,000 = 77,000 €), awarded annually. It is named after the novel.
Dit is een boek dat mij aan het denken heeft gezet. Het onderwerp klimaatverandering, bij mij wel goed bekend, wordt toch op een andere manier geïntroduceerd. Aan de hand van ervaringen van Jostein Gaarder zelf, zijn eigen boeken, oude(re) filosofie en zijn eigen mening laat hij de lezer kennis maken met de verantwoordelijkheid die elk mens heeft: de wereld netjes achterlaten voor de volgende. Er wordt gepleit voor altruïsme, niet alleen voor de levende wezens die nú op aarde leven, maar vooral ook voor de komende generaties. Over sommige dingen was ik het niet volledig eens met de schrijver, maar dat hoeft natuurlijk niet om het een goed boek te vinden. De schrijfstijl was erg fijn en krachtig, de boodschap was helder en werd goed onderbouwd. Vooral de zijwegen naar de metafysica, ethiek of hersenspinsels over buitenaards leven vond ik een enorm goede aanvulling op de boodschap. Dit maakt dat ik het een geweldig boek vind. Al waren er wel een aantal dingen die ik tijdens het lezen minder goed vond, bijvoorbeeld dat Jostein Gaarder naar weinig diverse bronnen verwees. Omdat er veel naar het leven van Gaarder zelf wordt verwezen, begrijp ik dat hij ook veel naar zijn eigen boeken verwijst en naar bronnen uit de cultuur waar hij in is opgegroeid. Doch denk ik dat er bij een betoog over een mondiaal probleem, er diverse bronnen gebruikt moeten worden. Dat zou voor mij de boodschap krachtiger maken. Ondanks dat blijft Gaarder een authentieke denker en heb ik enorm genoten van het boek. Het heeft mij aan het denken gezet.
هذا الكتاب هو رسائل كتبها العجوز (غاردر) إلى أحفاده. حدثهم فيها عن الحياة من منظوره، والأفكار التي عايشها وشكلت وجهة نظره أو لنقل فلسفته. أسلوب مبسط ومباشر، وأفكار قليلة مطروقة. لم يعجبني الكتاب، ولا يرقى فكريا إلى مستوى كتابات غاردر السابقة.
Anfang Zwanzig hatte ich eine Phase, in der ich alles von Jostein Gaarder verschlungen habe. Ich ursprünglich nur auf der Siche nach einer kurzen Lektüre für zwischendurch, als mir das Büchlein Das Leben ist kurz - Vita Brevis in die Hände fiel. Ich las es innerhalb kürzester Zeit und daraufhin alle anderen Werke, die er bis dahin veröffentlicht hatte. Neben Sofies Welt waren das u.a. Das Kartengeheimnis oder Das Orangenmädchen. Als ich dann einige Jahre später eine Neuerscheinung las, war ich allerdings deutlich weniger angetan. Sein neuestes Werk nun, Ist es nicht ein Wunder, dass es uns gibt?, erinnert optisch sehr stark an die frühen Werken. Ich war daher gleich ein wenig nostalgisch. Das Buch ist ein offener Brief an die Enkelkinder des Autors. Er schildert darin einige Episoden aus seinem Leben, die ihm bestimmte philosophische Lebensfragen zum ersten Mal vor Augen führten. Dabei verweist er immer wieder darauf, wie er diese in seinen Büchern darstellt. Und so geht dies das ganze Buch lang - zumindest soweit, wie ich gelesen habe. Denn nach etwa der Hälfte habe ich das Buch abgebrochen. Ich konnte einfach nichts Neues daraus mitnehmen. Es war vielmehr eine 150-seitige Zusammenfassung des Gesamtwerks, gespickt mit Anekdoten. Wer sich für Jostein Gaarder interessiert, sollte lieber seinen alten Werke lesen.
في رسالة فلسفية طويلة إلى أحفاده الستة، يكتب جوستاين غاردر عن المستقبل والواقع الذي يقوم به البشر الآن والذي يمكن أن يؤثر على الأجيال القادمة.
نحن الذين هنا الآن، هل نأخذ في الاعتبار ما الذي نقوم به الآن ليكون النتيجة التي سيعيش بها الذين سيكونون هنا بعد قرون من بعدنا.
في هذا الكتاب سنتعرف على جوستاين غاردر الفيلسوف والبيئي والمؤلف والجّد الذي اتحفنا برواياته الفلسفية كعالم صوفي وسر الصبر وقلعة في البيرينية.
هي أشبه بمذكرات ورسالة واعترافات للكاتب بإطار فلسفي جميل. لطالما شعرت بالفضول لمعرفة جوستاين غاردر الروائي خلف عدد من أجمل الأعمال الروائية ووجدت ضالتي في هذا الكتاب.
"Advertir as pessoas contra crenças ou superstições é quase como adverti-las contra a amizade, a paixão ou as emoções fortes. Nada é mais humano. E há poucas coisas mais humanas do que as nossas crenças." 💭
Este livro resume-se como uma carta aberta de um avô aos netos. O avô, que é o famoso autor de "O mundo de Sofia", Jostein Gaarder, decide escrever uma carta aos netos, tentando resumir o que é isto da vida. É quase como um testamento filosófico, com reflexões sobre as grandes temáticas que nos definem como seres humanos.
Com um estilo simples e cativante (tal e qual como n'O mundo de Sofia), Jostein Gaarder aborda temas como o sentido da vida, a natureza humana, as alterações climáticas e o peso e o legado que nós vamos deixar às gerações vindouras. É, acima de tudo, um livro sobre a importância do agora, o que nós podemos fazer no agora, o privilégio que todos nós temos por estarmos e sermos "o aqui e o agora".
A certa altura, o autor escreve que "o mais importante que os pais podem fazer pelos filhos é serem bons e afectuosos para com eles. A segunda coisa mais importante é educá-los para serem bons e afectuosos para com os outros, para com os mais fracos, os animais, a natureza e as gerações futuras." Parece que hoje em dia vivemos num tempo em que temos de afirmar e repetir as coisas mais básicas e banais. O que seria o senso comum, a chamada "noção" (sou só eu que já não consigo ouvir esta palavra sem a voz do Rodrigo Guedes de Carvalho a aparecer imediatamente a seguir na minha cabeça a dizer "tenham noção!"), hoje em dia parece que já não é tão comum assim. Coisas óbvias como direitos humanos ou as alterações climáticas não são óbvias para todas as pessoas. Que raio de humanidade é esta?
É um livro para reflectir mas sem o peso dos grandes clássicos da filosofia.
Op aanraden van Laure en omdat Jostein Gaarder een van mijn favoriete schrijvers is.
Een uitgebreid essay over het leven, gaande van topics omtrent de microkosmos tot onderwerpen over de macrokosmos. Vooral de hoofdstukken over het klimaat vond ik zeer interessant. De vragen zetten aan tot nadenken over hoe we leven als individu, maar ook als maatschappij en als mensheid. En het laat je reflecteren over waarom we leven.
MENGAGUMKAN! Aku gak tahu berapa banyak buku nonfiksi yang beliau tulis (dan telah diterjemahkan dalam Bahasa Indonesia), tetapi KYADSS layak disebut (yang paling) mengagumkan!
Memang, dilihat dari cover, sungguh berbeda dari cover-cover buku Gaarder yang lainnya. Seperti yang sudah kita ketahui, buku-buku Gaarder yang diterjemahkan oleh Mizan Publishing memiliki cover unik nan memanjakan mata. KYADSS berbeda. Cover-nya terkesan kaku dan serius.
Aku adalah pembaca yang kurang begitu meminati nonfiksi. Butuh waktu (paling cepat) satu bulan buatku menyelesaikan seluruh bab—dan itupun belum tentu aku paham keseluruhannya. Saat membaca ini, aku agak khawatir mengingat "kelemahan"ku tersebut. Namun, pikiran negatif itu dipatahkan—secara tidak langsung—karena aku sangat sangat menikmati komunikasi satu arah yang dilakukan oleh seorang kakek kepada cucu-cucunya. Segalanya begitu mengalir hingga aku bisa menyelesaikannya hanya dalam waktu enam hari.
Pada awalnya, aku mengira subjudul "filsafat hidup" kurang menggambarkan keseluruhan buku ini, karena topik utama yang dibahas adalah soal alam semesta. "Filsafat alam" mungkin lebih cocok—pikirku. Setelah membaca sampai habis, filsafat hidup memang hal yang paling sesuai untuk mewakili segala hal yang terkandung di dalamnya. Karena Gaarder ingin menyampaikan kepada cucu-cucunya—dan para pembaca—bagaimana alam semesta dan kehidupan manusia saling terintegrasi. Oleh karena itu, banyak sekali bagian dalam buku ini yang terkesan relateable.
Akhir kata, buku ini telah kunobatkan sebagai 'Buku Nonfiksi yang Paling Direkomendasikan Rei Tahun 2022'.
Lo he leído sin grandes expectativas y el resultado ha sido muy satisfactorio. Quitando la parte panpsiquista del final (el panpsiquismo me suele dar un poco de pereza), este pequeño libro de Jostein Gaardner (que por lo visto se pronuncia "Yustain Goordner", ¡hay que ver!) ofrece uno de los alegatos más diáfanos en favor del "principio de responsabilidad" del que ya hablara Hans Jonas hace 45 años. Con ello consigue hacer accesible (el texto es una carta abierta a sus nietos) la premisa básica del principio: hemos de tener siempre la mira puesta en la vida digna de quienes viven ahora y en la posibilidad de vida buena de quienes aún no han nacido. Lo dota además de un barniz ecológico al afrontar directamente la crisis climática y la Sexta Gran Extinción y logra con ello alcanzar una actualidad y una pertinencia importantes. Todo ello escrito con mucha ternura y cariño y lleno de anécdotas personales que le dan piel al texto. En suma, Somos nosotros los que estamos aquí y ahora es un feliz intento de implantar en quien lee una conciencia cósmica y responsable muy apropiado para quienes se están iniciando en la filosofía, pero del que cualquier público, neófito o experto, puede aprender algo.
Le valutazioni partono sempre dalle aspettative che ci creiamo, nel mio caso mi aspettavo una lettera Diversa. Sicuramente però, a prescindere dalle mie aspettative è comunque un'opera che fa riflettere e colpisce proprio perché esula qualsiasi mia aspettativa.
Sig. Gaarder, assumerò per un attimo il ruolo di sua nipote (alla fine è una lettera aperta e quindi indirizzata anche a me e alla mia generazione!)
Non so come sarà la vita all'alba del XXII secolo, anche perché dubito di vivere altri 80 anni, però sono sicura che un giorno toccheremo IL fondo e da qui le strade saranno solo due: o l'automatica assoluzione e ritorno a galla oppure un'inesorabile discesa collettiva per tutti i nostri peccati ai danni di questo mondo.
"Nós Somos o Aqui e o Agora" de Jostein Gaarder é essencialmente uma carta de um avô aos seus netos e apesar do autor (dos meus preferidos) ter algumas tiradas brilhantes, nota-se aqui e ali alguma presunção na abordagem a determinados temas que, no meu entender, estão longe de ser preto no branco.
Sei que este é apenas um livro em género de carta (será, porventura, também uma despedida antecipada do mundo da escrita?!), algo completamente distinto de outros livros do autor norueguês, mas Gaarder tem outros livros muitissimo melhores... Mais profundos, mais fantásticos, mais inspiradores (e menos donos da verdade)! Exemplos? Cá vai: "A Rapariga das Laranjas", "A Vida é Breve", "O Enigma e o Espelho".
Ainda assim, não deixa de ser agradável voltar a ler as palavras de um autor de que gostamos! E voltarei novamente... quando chegar o momento.
"Somos acima de tudo humanos. Viemos nus ao mundo, sem nenhum tipo de bagagem (além dos genes que dizem algo sobre quem somos). E vamos deixar este mundo, nus e de mãos vazias, tal como chegámos." - p.45
Gaarder skriver som vanlig godt, men for de som kjenner hans tidligere bøker, er det lite nytt under solen (både "Nærkontakt av fjerde grad" og "Et lotteri der bare vinnerloddene er synlige" gjør et comeback). En fin, personlig bok fra en farfar til hans barnebarn, som er lettlest nok til at den er verdt å sette seg ned med, men det meste er allerede sagt i bøker som "Appelsinpiken" og "Akkurat passe". Det mest fascinerende jeg tok med meg fra denne er at Gaarder ikke liker fantasy-sjangeren.
Da ich die älteren Bücher von Jostein Gaarder liebe, freute ich mich darauf, sein neuestes Werk zu lesen. Ich erwartete nicht, gleich stark begeistert zu sein, wie ich beim Lesen von "Sophies Welt" oder "Durch einen Spiegel, in einem dunklen Wort" gewesen war, aber eine bestimmte Grunderwartung war schon da: dass mir auch "Ist es ein Wunder, dass es uns gibt?" gefällt. Nicht mehr und nicht weniger.
Leider war es schlussendlich viel weniger. Die Frage, die der Titel stellt, beantwortet Gaarder gar nicht so recht. Vielmehr schlägt er einen grossen Bogen von der Frage, ob es unsichtbare Dinge gibt - vielleicht sogar einen Gott - zu der Frage nach der eigenen Identität, ob wir ein gutes Leben führen bis hin zum Thema Liebe und/oder Zufall. Schlussendlich ist die Quintessenz dieses Buches aber nur "Hebt Sorge zum Planeten".
Das Buch ist eigentlich ein Brief mit vielen Kapiteln. Ein Brief an Gaarders Enkel und alle, die ihn lesen. Die Lektüre dieses Buchbriefes fand ich sehr ermüdend. Ganz oft dachte ich, dasselbe hatte ich doch schon einige Seiten zuvor gelesen. Ein Aufbau und ein roter Faden soll laut ihm vorhanden sei, doch mich erreichten viele seiner Gedankengänge nicht. Und der zwar gute, aber sich stetig wiederholende Appell zum Klimaschutz, macht aus einem Text noch lange kein Werk, an das man sich wirklich (und schon gar nicht gerne) zurück erinnert.
Fazit: Mich konnte das Buch nicht abholen, es gab mir keine neuen Fragen oder Gedankengänge, die mich während der Lektüre umtrieben. Ziemlich spannungsarm und leider nichts Neues unter der Sonne. 3 Punkte.
I denne boka skriver Gaarder et åpent brev til sine barnebarn om hans tanker om livet og vår plass i universet. Bokas innhold er enkelt og tilpasset unge, mens språket tilhører den av en eldre mann, så det ble en litt underlig kombinasjon, som gjør at boka ikke helt passer for verken den ene gruppen eller den andre.
Jeg vil vel ikke si at boka presenterer noen livsfilosofi (slik taglinen sier). Den tar for seg mange spørsmål og undringer om livet en selv lever og vårt forhold til Jorda og universet (deriblant spesielt fokus på fremtiden og klimaendringer), uten å gi særlig til svar – alt fremstår heller uvisst og svevende. Innimellom tar han med seg anekdoter og minner fra sitt eget liv.
Boka er svært lettlest og hadde ikke stort å tilby dem som allerede har tenkt litt på slike spørsmål selv.
Mooi om je levensfilosofie te vatten in een brief aan de kleinkinderen. Nieuwe inzichten en mooie anekdotes. Ook veel bekende standaard filosofie van de hak op de tak. Deze schrijver kan zo’n plot nog veel sterker neerzetten…
"نحن نعيش معا لبضع ثوان كونية قصيرة، وفي الوقت نفسه يستمد القليل مننا أقصي درجات المتعة من تضخيم أنفسهم أمام الآخرين. كما لو أن الموت غير موجود. كأن النجوم ليست موجودة. كأن الفقر والعوز غير موجودين.
أجد ذلك كوميديا. علي الرغم من أن فيه لا مبالاه مؤثرة وكذلك شيئا صبيانيا وسخيفا"
Interessant å lese Sofies verden i går og denne i dag. Litt kjedelig å se den manglende utviklingen fra 1991. Kanskje Gaarder har blitt voksen, selv om han sverget å aldri bli det?
Op zich had dit boek interessante ideeën over de wereld, de kosmos en het klimaat. Ik werd alleen totaal niet gegrepen door de schrijfstijl én denk dat dit boek heel veel interessanter is over tachtig jaar.
Boken kan oppsummeres slik: Viktig opplevelse som ung av å være ett med verden. Klimasaken. Finnes det liv på andre planeter? Les heller noe annet av Gaarder, feks. Appelsinpiken.