Denne har jeg hadde liggende klar i bokhyllen i et halvt år i påvente av den fryktede: Norsk Muntlig Eksamen. Denne har som kjent gjerne et fokus på at eleven skal kunne noe om vår ærede litteraturhistorie ( les: Henrik Ibsen ), og late som hen har brukt ungdomstiden på å lese Amalie Skram på rommet, istenden for å etterfølge den domfelte Hans Jæger utsvevende liv.
Nå er det kun 12 timer til jeg skal opp til eksamen, og det eneste jeg har lest så langt er denne humoristiske boken om temaet, jeg er veldig glad vi får bruke hjelpemidler i en halvtime før man skal til pers så jeg ikke ved et uhell slenger ut av meg faktafeilene ( les: humor ) fra denne boken. Kanskje kan jeg ta dette som eksempel, og håpe jeg er sjarmerende nok til at sensor tror meg når jeg sier mine mangelfulle kunnskaper er et tynt forsøk på humor.
Men nok til en ståkarakter kan vel denne boken hjelp meg til ( håper jeg ), jeg har jo inkorporert hele tre norske forfattere i åpningsreplikken, så noe har jo Knut Nærum lært meg.
Jeg hørte forfatteren lese selv. Anbefales. Det er nok en stor fordel å kjenne sin litteraturhistorie, for å vite hva som ikkje er helt sant og å forstå de mange referansene. Jeg er norsklærer ved videregående og underviser i mye av dette, så jeg synes det var veldig gøy - men kan forstå at andre kanskje ikke finner det like interessant. Det eneste jeg ikke likte, var alle kvinnene han glatt hoppet over, eller bare nevnte med få ord. Jeg vet ikke hvor ironisk han mener å være med dette "kvinnehelvetet", som han kaller det, men jeg klarer ikke å la være å irritere meg over det.
En underholdende og lettfattelig gjennomgang av norsk litteraturhistorie. Her går vi raskt gjennom hulemalerier, helleristninger, runer og skriftruller og boktrykkerkunsten og videre gjennom alskens fortellerkunster som folkeviser, folkeeventyr, sagn, teater, dikt, noveller og romaner. De viktigste forfatterne blir snakket om, som Petter Dass, Ludvig Holberg, de fire store (Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Alexander Kielland), Amalie Skram, Camilla Collett, Knut Hamsun, Johan Sebastian Welhaven, Ivar Aasen, Jon Fosse, Dag Solstad, André Bjerke osv..
Jeg lyttet til lydboken, og den var innlest av forfatteren selv. Det likte jeg. Knut Nærum har meget god diksjon og humoristisk brodd i tonefallet sitt. Det er en fordel når han får meg til å le (og det gjorde jeg ofte), men det er en ulempe når jeg vil ta til meg seriøs kunnskap. Det var jo av og til litt vanskelig å skille mellom vitser og fakta, for tonefallet hans avslører egentlig ikke forskjellen der det trengs, så her man må man være på vakt. Dessuten tror jeg noen av vitsene blir mer morsomme når man faktisk har bedre kjennskap til både den historiske konteksten så vel som den biografiske eller verkspesifikke. Hvis boken er rettet mot nybegynnere, kunne han ha spart seg for disse. Hvis boken er rettet mot de som kan mye fra før av, da er det nok kjempebra, men hvorfor vil man da lese denne boken?
Siden Nærum bare går fort og gæli gjennom alle forfattere og deres verk, blir det strengt talt ikke en ordentlig gjennomgang, men mer en humoristisk oppramsing av det viktigste som er verdt å merke seg i norsk litteraturhistorie. Hvis man aldri har studert norsk litteratur før, kan dette være et flott sted å starte, altså. Da kan man bare undersøke grundigere de forfatterne man blir mest nysgjerrige på i etterkant. Det er synd at man faktisk må det, men flott at man blir introdusert for dem.
Tenkte egentlig å gi Nærum tre stjerner for dette her, men han får en ekstra stjerne siden han var så flink til å lese.
Ja da, jeg har sterke meninger og står på mitt. Sånn er det med den saken.
Første gang jeg prøvde meg på denne var jeg 12 år, og på bokjakt i en av mine foreldres mange bokhyller. Har gjort flere forsøk siden, og endelig gikk det. Endelig kan jeg nok om norsk litteraturhistorie til at jeg skjønner humoren og kan le meg gjennom boka.
Synes særlig kapitlene om litteratur fra 1970 til 2008 er fabelaktige, og skulle gjerne lest en tredje utgave med Nærums skråblikk på norsk litteratur fra 2009 til 2023 også. Knut Nærum, er du på Goodreads og hører min bønn?!
Hm tja og ja. Fniste og kniste litt her og der, men jo nærmere vi kom vår egen tid, jo mer falt jeg av. Humor er vel strengt tatt morsomst når man henger med i svingene, og jeg har lest lite av norske samtidsforfattere og har tydeligvis store hull i min kunnskap om norsk litteraturhistorie, så mye av tullet gikk jeg sikkert fem på. Grei bok ellers.
Underholdende til tider. Noen perler her og der, men for det meste for fjasete. Må også si: mer 👏 fokus 👏 på 👏 kvinnelige 👏 forfattere. Når en skriver om historien i dag kan en etter min mening grave litt lenger enn i overflaten som er dekket av det mannlige kjønnsorgan.
Lydbok, Cappelen Damm 2008, lest av Knut Nærum, Operasjon Hjernerystelse.
Morsom gjennomgang av norsk litteraturhistorie, med like mye fokus på humor som på fakta.
I omtalen av boka heter det «Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur på rams». Mnja, jeg vil heller si at jo mer litteraturhistorie du kan, jo morsommere blir boka. Mange av spøkene er skreddersydd for dem som kjenner både titler på og innhold av de forskjellige forfatternes bøker. For jeg som bare «kan litt» er det en del spøker som går over hodet på meg, og det kan av og til være vanskelig å skjønne hva som er en spøk og hva som er fakta (eller ment som fakta).
Boka har undertittelen «fritt etter hukommelsen». Denne omtrentligheten og vi-sier-det-var-sånn-holdninga er det som gjør boka ordentlig morsom. Allikevel virker det litt rart at så veldig mange årstall er fullstendig feil. Det er da ikke en god spøk å si at svartedauden kom til Bjørgvin i 1344? Eller hva med de påståtte utgivelsesåra for noen bøker av nobelprisvinnere (eller en forfatter som burde fått prisen!): Markens grøde kom ut i 1914 (det riktige er 1917), Segelfoss by i 1928 (skulle vært 1915), Kristin Lavransdatter-trilogien i 1922 - 1929 (nei, 1920 - 1922), og Kranes konditori i 1923 (over 20 år feil: 1945).
Boka blir lest av forfatteren. Nærum leser selvfølgelig sin egen tekst perfekt, på hans velkjente underdrevne og ironiske måte.
Boken er et frekt påhitt, men det fungerer, som bare det. Mannen *er* morsom, og det er faktisk norsk litteraturhistorie også, om man sjekker i svingene. Jeg antar boken er best for dem som kan en god del, og som altså ser hvor påstandene og bemerkningene og fotnotene kommer fra, så å si.
Hadde jeg vært norsklærer på videregående, eller foreleser i norsk litteraturhistorie ved et universitet, hadde jeg tatt denne med på pensumlisten. Den er god å fare gjennom for de ekte litterater, vil jeg tro, for å sjekke dette selsomme möbiuske ekko av det ekte landskapet.
For ordens skyld: jeg har lest og skriver altså om *selve boken*, ikke noen lydbok, som jeg tror ikke vil fungere så godt, uansett om den monne være godt lest.
Veldig artig bok! Fant dette etter å ha lest Nærums «verdenshistorien slik jeg husker den» i en eller annen avis. Denne boka passer godt for deg som har fulgt med i norsken på vgs, lest mange norske bøker, eller studert allmenn litteraturkunnskap. Falt litt av mellom tomantikken og andré bjerke, og siden bokas humor bygger på forestillingen om at du kjenner forfatterene Nærum har skrevet om, ble disse sidene litt kjedelige. Men bortsett fra det - veldig bra!
Humoristisk skrevet bok om norsk litteraturhistorie. Stort sett likte jeg boka selv om han skrev om noen personer og episoder kanskje litt for ironisk, etter min mening. Det er er til fordel hvis man allerede er kjent med norsk litteraturhistorie. På denne måten kan man skille mellom det som er sant og det som ikke er sant. Jeg hørte på lydboka og det er forfatteren selv som leser! Anbefales!
Kjempegøy! Elsker Knut Nærums stil og fortellerevne. Satire er morro, men noen ganger faller vitsene litt flatt. Det har sikkert noe å gjøre med at jeg er en god del yngre enn Nærum og vi har ulike kulturreferanser og slikt.
Så utrolig teit, jeg lo gjennom hele boken. Så utrolig tørt levert med den dummeste oppsummeringen av norsk litteraturhistorie. Jeg koste meg hvert sekund og utrolig nok lærte jeg noe nytt. Anbefales på det varmeste.
3.5 Tror jeg hadde likt boka enda mer dersom jeg hadde hatt litt mer kjennskap til litteraturhistorie. Det jeg visste om fra før var veldig artig å lese. Jeg humret opptil flere ganger.
Festlig gjennomgang av norsk litteraturhistorie, innlest av Knut Nærum selv. Lyttet til boka fra Storytel. Den er rett og slett morsom OG lærerik! https://ebokhyllami.blogspot.com/2018...
...det er her Hamsun viser sitt politiske ståsted: De fleste av problemene mennesker imellom kunne vært unngått hvis menneskene aldri hadde møtt hverandre.