Mordet på maskinbygger Roolfsen

by Maurits Hansen

Handlingen i Mordet på maskinbygger Roolfsen er lagt til Kongsberg mot slutten av 1700 tallet. Den dyktige bergverksarbeideren, maskinbygger Roolfsen, en kjekk ung mann i Sølvverkets tjeneste, forsvinner sporløst fra en av skjenkestuene i Bussedalen. Tidspunktet er en sen høstkveld. Hundeglam og skudd og høres. Mistanke om mord verserer i byen. Byfogden, assessor Johannes Barth, setter straks i gang etterforskning i saken.

Verdens første detektivroman

Mange av Maurits Hansens fortellinger er blitt klassifisert som kriminallitteratur, fordi de har en forbrytelse som utgangspunkt. Imidlertid må det være lov å hevde at Maurits Hansen har skrevet verdens første detektivroman. Edgar Allan Poe har fått denne æren med sin novelle, The Murders in the Rue Morgue, fra 1841. Det er bare det at Maurits Hansen publiserte sin roman Mordet på Maskinbygger Roolfsen, to år før.

Genres: Mystery, Classics

114 pages, Paperback

First published January 1, 1840

About the author

Maurits Christopher Hansen (født 5. juli 1794 på Modum, død 16. mars 1842 på Kongsberg) var en norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer som skrev litteratur i mange ulike sjangre og er forfatteren av det som kan være verdens første detektivfortelling, Mordet på maskinbygger Roolfsen (1839/1840).

Hansen innledet det selvstendige Norges første forfatterskap. Siden det ikke eksisterte noen norsk litteraturtradisjon før ham, måtte han finne sine litterære forbilder i den europeiske romantikken, spesielt hos sir Walter Scott, og ble slik en brobygger mellom europeisk og norsk litteratur, og en banebryter for de kommende norske forfatterne.

Mest kjent ble Hansen for sine noveller, hvorav flere kan karakteriseres som kriminalfortellinger. I sin diktning tok Hansen opp mange temaer som fremdeles er høyst aktuelle; forbrytelse og straff, åpenhet og forstillelse, fortrengt seksualitet, maktmisbruk og korrupsjon.

I sin egen levetid ble Maurits Hansen regnet som den fremste norske novellist og romanforfatter, og ble lest og verdsatt av en rekke av de senere norske forfatterne, som Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen, Jonas Lie, Henrik Ibsen, Arne Garborg og Sigrid Undset. Henrik Ibsen lærte sin retrospektive fortellerteknikk fra Hansens tekster.

Reviews

[Edvard Gaukstad · Rating 5 out of 5]

Overraskende god norsk krim fra Kongsberg! Tidvis litt vanskelig språk men notene hjelper. Enkel og god fortelling med en bra bruk av retrospektiv teknikk (på den tiden nyskapende!), med engasjerende språk og interessante, artige karakterer. Anbefales!

[Caroline · Rating 2 out of 5]

Skrevet på klassisk gammeldags norsk vis. Jeg er ikke så vant til det, så for meg var denne ganske tung å lese. Fotnotene var veldig nyttige! Men interessant lesing for det. Er du glad i gammeldagse detektivfortellinger, anbefales denne!

[Ida · Rating 3 out of 5]

Ganske gode personkarakteristikker. Synes egentlig den var skrevet ganske rett frem, til tross for å være utgitt i 1840, men mye måtte forklares i fotnoter. Skjønte ikke hvem som var den skyldige da, så da forsvant jo litt av poenget med boken for meg.

[Nils Lid Hjort · Rating 4 out of 5]

Fikk anbefalt denne idag, Verdens Første Kriminalroman, fra 1839, to år før Edgar Allan Poe, til og med med Verdens Første Rettsmedisinske innslag -- og leste den fluxens. Den ligger på nb.no og lar seg faktisk lese ok på min laptopskjerm.

Herlige greier, fint språk med det gammelmodige vokabular, her flyter tysk og fransk og litt latin fra de høiere kretser i gamle bergstad Kongsberg. Gode karakterer, godt nok tegnet. Det flyter fint, Maurits Hansen, all ære.

Altså et interessant og lesverdig kuriosum. Nei, jeg sier ikke noe om slutten.

[Hilde · Rating 4 out of 5]

Jeg hadde ikke så høye forventninger til denne Norges og verdens første kriminalroman, men jeg ble positivt overrasket. Språket er til tider tungt, og noen avsnitt måtte jeg lese flere ganger, men det gikk. Jeg syns forfatteren har skapt fornøyelige karakterer, og plottet som så veldig enkelt ut, endte opp med å overraske. Boka er temmelig kort, og det hjalp. Noen hundre sider med denne gamle utgaven av norsk språk ville blitt for mye.

[Trond · Rating 3 out of 5]

Litt kronglete lesnad, men så er jo boka over 180 år gamal. Ein blir godt leia vekk frå den rette mordaren ei god stund