Jimmen er et fortellende langdikt om fjordingen Jimmen og kjørekaren hans. De to kjører omkring og henter skyller i Stavanger; det er midt i 1970-årene. De kjører gjennom en by og en tid i endring. Et nytt Norge er på vei til å formes rundt dem. Mens kjørekaren snakker stavangerdialekt, har Jimmen et strittende og uferdig språk, bygget på eldre norske ordformer, en hjelpeløs grammatikk og rytmiske talemåter som kan minne om balladediktningen. De to befinner seg mellom det historiske og det mytiske. Kjørekaren har hull i hjertet og en strikkende søster som helst ser ham som «litle-Jeremias». Jimmen har en sele som har begynt å gnage og bein som helst vil galoppere på egne veier.
Øyvind Rimbereid markerte seg raskt som en av de tydeligste, mest originale og utfordrende stemmene i norsk samtidslyrikk. Forfatterens språkbevissthet byr leseren på skarpe refleksjoner og nøyaktige sansninger. For sine diktsamlinger har han blitt hedret med en rekke priser, og i 2008 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for samlingen Herbarium, som samme år også vant Brageprisen. I 2010 ble han hedret med Doblougprisen, og han ble på nytt nominert til Nordisk Råds litteraturpris for samlingen Jimmen (2011). Han er tildelt Kritikerprisen for samlingene Solaris korrigert (2004) og Orgelsjøen (2013), og er med det den eneste lyriker som har mottatt Kritikerprisen to ganger. I 2023 mottok han Triztan Vindtorn poesipris.
Rimbereid debuterte som forfatter med novellesamlingen Det har begynt i 1993 og skrev ytterligere en novellesamling og en roman før han debuterte som lyriker med Seine topografiar i 2000. Han er cand.philol. med hovedfag i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Bergen, og var i en årrekke undervisningsleder ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.
Definitivt ikke et langdikt for alle, men interessant lesning for dem som liker å trenge gjennom vanskelig språk. Spennende motsetninger som man kan lese mye inn i. Om fortid og framtid, gammelt og nytt, dyr og menneske, forandring