Spionkrigen: Det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA

by Bård Wormdal

Lyttestasjoner kamuflert som naust i havgapet, spiontokt langt inn på russisk jord, strengt bevoktede radaranlegg, fly og skip som samler informasjon i skjul. Alt dette har vært del av et hemmelig etterretningssamarbeid mellom USA og Norge som også omfatter avlytting på den russiske grensa og tapping av sivile satellitter. Spionasjen har fanget enkeltmennesker i et høyt spill mellom stormaktene, og både under og etter den kalde krigen har den gjort småsteder i Nord-Norge til mulige bombemål. Likevel har avtalen med USA aldri vært åpent behandlet i Stortinget. Ved hjelp av nye kilder, som samtaler med tidligere operatører og lekkede dokumenter, viser Spionkrigen hvordan norsk etterretning kan overvåke både fiendtlig aktivitet og vanlige nordmenn. Virksomheten drives av Norge, men er i stor grad finansiert av USA og tjener amerikanske interesser, trolig mer enn norske. Omfanget og metodikken er ikke kjent for offentligheten. Før nå.

348 pages, Hardcover

Published January 1, 2023

Reviews

[Henrik · Rating 4 out of 5]

Norge ligger veldig strategisk plassert i forhold til Russland, som naturligvis førte til en veldig sterk amerikansk interesse under den kalde krigen. Spionnettverk ble opprettet, CIA fikk mer penger enn de kunne bruke, og hemmelige avtaler ble inngått. Bård Wormdal viser her hvor tett USA og Norge har samarbeidet historisk, samt hvordan vi enda er tett knyttet til amerikansk ettereting.

Problemet med å være så tett knyttet til et annet land, for øvrig via egne avtaler utenfor NATO, er at det blir et spørsmål om suverenitet. Når USA finansierer spionbaser, betaler lønn for ansatte i norsk etteretning, osv., hva skjer da når forholdet mellom Norge/Europa og USA endres? I dag, 2025, med en amerikansk president som ønsker å redusere USAs engasjement i NATO, men samtidig virker svært interessert i arktis, er dette en høyst aktuell problemstilling.

Videre fremheves det hvordan norske politikere ofte ikke er informert om hva som foregår blant etteretningstjenestene. Ofte er jo ting klassifisert med god grunn, men det blir fort en utfordring for demokratiet om norske agenter blir brukt som amerikanske spillebrikker uten at norske politikere vet om det, eller bryr seg. Skal vi bli ansvarlige for etteretning som blir sendt videre til private selskaper og andre stater (f.eks Israel)?

Men hvor gode- og nasjonalt selvstendige - er Etterretningstjenestens analyser? På grunn av alt hemmeligholdet er det vanskelig å gi et velbegrunnet og klart svar, men det er i alle fall grunn til å stille spørs-mål ved hvor selvstendige vurderingene er. Særlig finansieringen av Etterretningstjenesten gir, som vi har sett, grunn til det.

Som advokat hos Regjeringsadvokaten skrev Fredrik Sejersted - i boka Who's Watching the Spies fra 2005-at USA og Nato finansierte mer enn 90 prosent av Etterretningstjenestens budsjetter så sent som på begynnel-sen av 1990-tallet. Sejersted hevdet også at dette var ukjent for Stortinget, noe som burde gi grunn til bekymring. Professor Rolf Tamnes skrev i Norsk utenrikspolitisk historie, bind 6, at om lag 70 prosent av de ansatte i norsk etterretningstjeneste på slutten av 1960-tallet fikk sin lønn fra USA. Tamnes hevdet videre at halvparten av de ansatte i tjenesten så sent som i 1992 jobbet med amerikanskfinansierte prosjekt, altså prosjekt som USA trolig prioriterte ut fra egen utenriks- og sikkerhetspolitikk - ikke ut fra norske behov. Først i 1994 var tjenesten inne på forsvarsbudsjettet. Sjef for Etterretningstjenesten, generalmajor Olav Bjerke, sa det på denne måten i et hemmelig dokument fra august 1993: «Tjenesten har vært dimensjonert i forhold til landets spesielle strategiske beliggenhet, i et spenningsfelt mellom to allianser med en betydelig merkapasitet innen særlig viktige områder.»"

Så er vår etteretning norsk, eller amerikansk?

Det er kjent at ingen annen amerikansk sensor på kloden kan følge objekter utenfor atmosfæren like godt som Globus II." Å ha kontroll på en tennisball over atmosfæren ved ekvator er for eksempel ikke noe problem. Vektlegges slike kapasiteter er Vardo-radarene naturligvis ikke et redskap for norske forsvarsinteresser først og fremst. Der-med er det grunn til å stille spørsmål ved en annen av Haga Lundes uttalelser under foredraget, nemlig omtalen av Vårberget i Vardø som <
Man må ofte gå til amerikanske kilder for å finne fakta om etterret-ning i vårt område. USA har en langt større åpenhet om sitt militærvesen enn det Norge har. Ta for eksempel to direktiver fra US Strategic Command (USSTRATCOM), en amerikansk kommando med ansvar for atomvåpen, rakettforsvar og operasjoner i rommet. I det ene direktivet står det svart på hvitt at stasjonen i Vardø er direkte underlagt USSTRATCOM. Det er også interessant å lese om regelverket for kom-munikasjon mellom radarstasjonen i Norge og USA. Norske politikere - også fra Stortingets talerstol - har hevdet at det ikke går opplysninger i sanntid fra Vardø til amerikanerne, noe som har blitt brukt som argument for å underbygge at radaranlegget er under norsk kontroll. Det amerikanske dokumentet gir grunn til å betvile dette.

[Halvor Slemmen · Rating 4 out of 5]

Dette er en innmari interessant og viktig bok. Jeg mener den bør være obligatorisk lesning for alle norske borgere, særlig stortingspolitikerne. Det blir litt meningsløst å skulle gi den stjerner. Det må bli etter hvor viktig man mener den er, samtidig kan den ikke få full pott da man ikke vet alt. Etterretningstjenestens hemmelighold kan ikke forfatteren klandres for.

Wormdal har gjort en formidabel innsats i å sette noen puslebrikker på plass, selv om man kanskje aldri blir helt ferdig med puslespillet. Likevel, denne bevisstgjøringen og redegjørelsen over det nære samarbeidet mellom amerikansk og norsk etterretning (NORUSA), som vi ikke har helt kontroll eller oversikt over, og denne radaren på Vardø (Globus III), som gjør at vi er av de viktigste støttespillerne for amerikansk etterretning, er noe vi bør være klar over. Det er noe med å bevisstgjøre hvilken rolle vi har i storpolitikken. Særlig kontroversielt er dette, mener jeg, i og med at det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt det tjener norske interesser. Vi gjør oss heller til en frontstat, en brikke for amerikanske interesser, og særlig er det farlig nå da forholdene aldri har vært verre.

Med tanke på denne lange tradisjonen for nært samarbeid med USA, virker det mer plausibelt at Norge hadde en rolle i sprengningen av Nord Stream.