Farvel, Farah Diba er en aktuell og gripende historie om mennesker som lever i stor smerte.
I Fossums ferske kriminalroman kommer en mann farende inn på politihuset, han halter og roper at datteren hans er borte. Hun er snart 6 år. Etterforsker Eddie Feber har selv en datter på samme alder.
Kandis forsvant midt på dagen. Hun hadde blå kjole og hårsløyfe, joggesko og det mørke håret samlet i en lang flette. Pappa Alfie René er en plaget mann, synlig preget av en tidligere motorsykkelulykke og oppslukt av fortvilelse over datterens forsvinning. Mamma Fayroz Mohaved er død av kreft.
En jente er blitt observert på lageret i en Joker-butikk og i en blå kassebil ved en bensinstasjon, nær skogområdet Natvig. Er Kandis bortført av en overgriper? Er den lille jenta i den vakre kjolen tatt med langt inn i den mørke skogen?
Etter hvert som dagene går, blir håpet om å finne jenta i live til et desperat og kanskje urealistisk ønske.
Karin Fossum (née Mathisen) is a Norwegian author of crime fiction,often known there as the "Norwegian queen of crime". She lives in Oslo. Fossum was initially a poet, with her first collection published in 1974 when she was just 20. It won the Tarjei Vesaas' Debutant Prize. She is the author of the internationally successful Inspector Konrad Sejer series of crime novels, which have been translated into over 16 languages. She won the Glass key award for her novel "Don't Look Back", which also won the Riverton Prize, and she was shortlisted for the Crime Writers' Association Gold Dagger in 2005 for "Calling Out For You".
Det finns bøker som etterlater et fotavtrykk i hjertet, som viser deg en flik av en virkelighet som du ikkje veit om du holder ut å forholde seg til. Fossum evner å berøre tema på en subtil og fin måte, og eg har alltid hatt stor respekt for forfatterskapet henna. Kapittelene som omhandler jenta sitt perspektiv med det som skjer, var vakre og vemodige. Det er ikkje lett å sette seg inn i eit barnesinn, men Fossum gjer det som ho var dette barnet sjølv. Det skal mykje til for å gløyme denne historia, for du har jo det fotavtrykket i hjertet som en påminner.
Solid crime story, as I have come to expect of Fossum. The writing and story runs well, and it is a breeze to read. I also love Fossum's psyciological musings, that sometimes are razor sharp;
"Du er bare et barn, sa han, derfor tror du at vi som er voksne har orden på alle ting. At vi har lært det vi skal lære, at vi kan løse alle problemene, både våre egne og andres, men det kan vi ikke. For den småungen vi engang var lever videre i våre voksne kropper, vi drasser på den ungen til vi dør, og noen ganger er det den ungen som tenker og snakker,"
My only critique would be that - at times - the 6 year old wasn't represented in a realistic way. Having a pretty bright 6 year old in the house myself at the moment, that made the writing itch a bit.
Denne likte jeg godt! Har lest og likt det meste av Fossum, med unntak av de forrige 2-3 bøkene som jeg av en eller annen grunn aldri kom meg gjennom. Jeg er derfor veldig glad for at jeg gav denne boka en sjanse, for det var en oppslukende og interessant bok.
I typisk Fossum-stil står det menneskelige og det mentale sentralt; det er en utypisk krim, men en typisk Fossum-krim.
Det står mye mellom linjene her, som en kan velge å utforske eller ikke; historien opplever en uansett hva man velger.
Og, et siste stort pluss for at det veksler mellom de forskjellige karakterene på meget elegant vis.
Litt treg start, men boka tar seg veldig fort opp. Ble anbefalt denne av en anmelder som leser mye krim, og som opplevde at denne skilte seg ut/ikke var så forutsigbar som krim kan være. Jeg er enig! Nøyaktig hva som har skjedd, får man ikke svar på - men sånn er det vel gjerne i ekte krimsaker og?
Det jeg liker aller best med Karin Fossum sine bøker, er de helt syke plot-twistene, som gjør at jeg ikke klarer å tenke på annet på minst 24 timer, og det synes jeg denne boka mangler. Derfor gir jeg den «bare» fire stjerner.
Likevel en veldig god bok, som jeg kommer til å anbefale videre. Og det er riktig som det står på baksiden, det er ikke en historie man forventer!
Her er det nesten så man gruer seg til å lese videre, men samtidig så må man. Jeg satt og leste, og håpet at jeg tok feil i mine spådommer om hva som kom til å skje.
Likte denne veldig godt! Leste alt i en sleng. Egentlig eneste krimforfatteren jeg liker. Hun er flink til å få leseren interessert med en gang i denne boka. Det er både sårt, trist og ubehagelig samtidig. Man føler med flere av personene (som man pleier å gjøre i hennes bøker).