Minken er fortsatt ung, så vidt det er. For den seriemonogame mora hennes er det avgjørende at Minken finner seg en mann. Merete, barndomsvenninna, er jo allerede i gang. Men for Minken er det mye viktigere med søvnen, som har uteblitt i det siste, og som hun håper terapeuten kan hjelpe henne med. Terapeuten, derimot, mener Minken er i ferd med å våkne.
I "Juni, juni" følger vi Minken gjennom et kanskje litt avgjørende år. Det er en fascinerende roman om en kvinne uten retning, skrevet frem i et energisk og overskuddspreget språk.
- Kommet til august og sliter fortsatt med å forstå hva boka skal handle om? - Veldig mye om kropp - både mors kropp og Meretes kropp. Bjørgs kropp. - ‘Tegn deg selv som et hus’. - Fraværende mor i barndom? Veldig tilstedeværende i dag? Telefon og fysisk. - En mor som har mange menn og som er opptatt av eget utseende. Hva gjør det med måten man ser seg selv og andre på? - TL-klubben og libresse-klubben 🥹 - Ekstremt mye mimring - Forstår ikke hvorfor hun går i terapi, for hun har jo åpenbart ikke tenkt å gjøre noen endringer i livet sitt. - Jon Terje med den store tissen. - Åpenbart at hun ikke liker Norgren. Og han liker kanskje ikke henne så godt? Hun irriterer seg over at han gir uttrykk for at han kjenner henne … - Etter mor har reist på påskeferie: Virker bare som Minken KJEDER SEG noe helt jævlig. Ikke rart hun ikke får sove.
Nå er jeg kanskje litt vel streng her, men fikk faktisk ingenting ut av denne boka:/ Så mange detaljerte beskrivelser av personer og omgivelser, så liten effekt…
Minken er i 30-årene, planløs, passiv og uten lyst til å ta grep, og nettopp det gjør boka både frustrerende og fascinerende. Jonsrud skriver med presisjon og letthet, og gir oss uhindrede glimt inn i Minkens liv. En bok som ikke nødvendigvis vil noe stort, og kanskje det er hele poenget til forfatteren også? Likte den!
Mellom 2-3. Ikke en dårlig bok, men jeg skulle ønske noe av det ble bedre redegjort for, utforsket litt mer i dybden. Det skjedde så lite? Enkelte skildringer står veldig ut, og jeg ser absolutt potensialet
Det er veldig lettlest og måten forfatteren beskriver ting er veldig fint, men det er en veldig ingenting bok. Det er egentlig ikke så veldig mye «poeng» med den. 🌺