Lazarus, Come Forth!: Meditations of a Christian Esotericist on the Mysteries of the Raising of Lazarus, the Ten Commandments, the Three Kingdoms & the Breath of Life

by Valentin Tomberg, Robert A. Powell (Translator), James Morgante (Translator)

7 lectures, Torquay, UK, August 12-20, 1924 (CW 311)

These seven intimate, aphoristic talks were presented to a small group on Steiner's final visit to England. Because they were given to "pioneers" dedicated to opening a new Waldorf school, these talks are often considered one of the best introductions to Waldorf education.

Steiner shows the necessity for teachers to work on themselves first, in order to transform their own inherent gifts. He explains the need to use humor to keep their teaching lively and imaginative. Above all, he stresses the tremendous importance of doing everything in the knowledge that children are citizens of both the spiritual and the earthly worlds. And, throughout these lectures, he continually returns to the practical value of Waldorf education.

These talks are filled with practical illustrations and revolve around certain themes--the need for observation in teachers; the dangers of stressing the intellect too early; children's need for teaching that is concrete and pictorial; the education of children's souls through wonder and reverence; the importance of first presenting the "whole," then the parts, to the children's imagination.

Here is one of the best introductions to Waldorf education, straight from the man who started it all.

This volume is a translation of Die Kunst des Erziehens aus dem Erfassen der Menschenwesenheit, volume 311 of the Complete Centenary Edition of the works of Rudolf Steiner, published by Rudolf Steiner Verlag, Dornach, Switzerland.

Genres: Christianity, Theology, Philosophy

366 pages, Kindle Edition

First published January 1, 1985

About the author

Valentin Arnoldevitch Tomberg was an Estonian-Russian Christian mystic, scholar, and hermetic magician.

Reviews

[Stian Ødegård]

Onkli kokko-bok. Valentin Tomberg var først en stor skikkelse i antroposofismen (Steiner-bevegelsen) og teosofismen før han i voksen alder konverterte til ortodoksi og senere katolisisme. Han trur på masse rart, blant annet reinkarnasjon. Selv etter han forlot Steiner-bevegelsen beholdt han mange av de rare tankene til Steiner, og flere høytstående antroposofer anser han for å være en reinkarnasjon av Maitreya boddhisvataen. Noe mer overraskende: tekstene hans var svært godt likt av den store teologen Hans Urs von Balthasar, von Balthasar til og med ga pave Johannes Paul II bøker av Tomberg i gave, som man veit paven leste.

Mye spennende i denne boka. Tomberg er veldig sjenerøs med konklusjonene sine så noenting er åpenbare slutninger man bare aldri har tenkt på, andre ting er helt schizo. At han som esoteriker tar tallenes symbolikk så seriøst åpner for mye spennende: Kirka har 7 sakramenter, Gud skapte verden på 7 dager, Johannes-evangeliet har 7 mirakler. Konklusjonen er at de alle symboliserer hverandre (f.eks. Dåpen, Jesu mirakel ved Bethesda-vannet og femte skapelsesdag, når dyrene i havet blir skapt) og på sett og vis er samme hendelse som skjer om og om igjen. Tomberg mener evolusjon er en ondsinnet prosess som går imot Guds rike, og at evolusjon er en del av syndefallet. Veldig rare greier.

Tomberg mestret veldig mange språk (denne boka er egt skrevet på tysk, Tomberg selv var russer. Det mest kjente verket hans skrev han på fransk). Likevel har han litt rare holdninger til språk. Han foretrekker å bruke Vulgata-teksten når han kommenterer NT, ikke den greske grunnteksten (han kunne også gresk). GT benytter han derimot den vanlige masoretiske teksten til jødene. Han må ha en fetisj for hebraisk eller no, fordi han er ofte mye mer interessert i å utforske hva de hebraiske ordene betyr og hva Zohar-en sier om dem, enn å se på GT som en tekst som leder opp til NT. Følgelig gjør han mye rart, blant annet har han et lengere essay om Guds navn, hvor han bare snakker om de hebraiske navnene i GT og glemmer (?) å kommentere noe som helst om navnene i NT (Faderen, Jesus, Emmanuel, osv). Mye kabbala dukker opp, igjen uten no interesse å knytte det opp mot kristendommen eller NT i det hele tatt. I en av de siste tekstene føles det også ut som han omfavner en antropologi som kun gir mening i jødedommen, og som ikke er kompatibel med den klassiske kjød-sjel-ånd–inndelingen fra Paulus og evangelisten Johannes.

Morsom opplevelse, men de siste essayene er veldig ubetydelige. Bare noen ufullstendige tekster skrevet rett før han døde som påstår mer enn de klarer å argumentere for. Fikk lyst til å lære mer språk. Vil lese hovedverket hans en gang senere:-)

[Roger Buck · Rating 5 out of 5]

Profound, indescribably profound. Meditations on the Tarot is closely related to this and that book turned my life inside-out.

This book is like a very deep extension or supplement to MotT, written in its aftermath. The author is clearly gravely concerned for the fate of the Church after Vatican II and his unmitigated criticism of Vatican II both shocked and ultimately helped me, as well another important section on dogma as a lodestar, clearly related to the crisis the author saw in the world and in the Church.

But the book is so much more than this. I have an extensive review of it at my website, with an archive of many more articles regarding the author. Link: http://corjesusacratissimum.org/tag/v....